"monster_hunter_world.vdata"
{
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_1000_RadiantCreeps_LocFieldNotes"		"Da jeg først møtte barbaren Frug, satt han på en stein i en lysning og bandasjerte noen ganske stygge kutt. Ved siden av ham ligger det noen skapninger som ser ut til å være laget av tre. Eller kappet tre etter at Frug var ferdig med dem.

<br/><br/>Etter at jeg presenterte meg selv, forklarte Frug at han håper å bli en helt. Han sier jeg kan være den første til å skrive om bragdene hans, og jeg kunne begynne med etterspillet av striden han nettopp hadde kjempet og vunnet.

<br/><br/>«Når’u prøver å bli en helt, er disse gutta en god måte å øve på», grynter barbaren. «Selv de skikkelige heltene bryner seg på dem.»

<br/><br/>«Og her er den beste delen», tilføyer han før han lener seg ned og rapper noen mynter fra likene han lagde.

<br/><br/>Jeg påpeker at å slakte ofre og plyndre likene ikke virker veldig heroisk. Frug klør seg på haken med rynket panne.

<br/><br/>«Alle helter gjør det», sier han, selv om han ikke virker helt overbevist av egne ord. «Hvis alle helter gjør det, kan det ikke være så ille. Kan det?»

<br/><br/>Med det grynter han igjen, griper tak i den kraftige øksen sin og stabber inn i skogen."
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_1000_RadiantCreeps_LocNonHeroName"		"Radiantkryp"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_1001_DireCreeps_LocFieldNotes"		"Jeg sitter i Villsvinhodet, en liten kro i Haupstad, da barbaren Frug stiger inn. Under armen har han et hode som ser ut til å ha på seg en maske laget av bein.

<br/><br/>«Får denne meg inn HER?» spør han bareieren hissig. «Fordi alle fordømte heltebarer sier at det ikke er nok.»

<br/><br/>Bareieren forteller Frug rolig at han er velkommen til å sitte hvor han vil. Etter at barbaren kjøper seg en øl og slår seg ned ved et lite bord, tar jeg sjansen på et nytt møte.

<br/><br/>«Å, det er deg», sier han. «Ja, jeg har tenkt på hva du sa, og har bestemt meg for å ikke drepe flere av de trekarene. Med mindre de begynner.»

<br/><br/>«Nå går jeg bare etter disse gutta.»

<br/><br/>Han gliser stolt og peker på den maskerte hodeskallen han tok med seg inn i baren. Både masken og såret der Frug hadde kappet hodet av tingen, var et grufullt syn.

<br/><br/>«Og de har mynter også», smilte Frug.

<br/><br/>Jeg påpeker at å drepe <i>andre</i> skapninger og plyndre likene <i>deres</i> ikke er en stor forbedring i forhold til hans tidligere oppførsel.

<br/><br/>«Noen er umulige å gjøre til lags!» skriker barbaren. «La meg få drikke i fred!»

<br/><br/>Og det gjør jeg. Jeg vil ikke finne ut hva Frug er villig til å gjøre for myntene mine."
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_1001_DireCreeps_LocNonHeroName"		"Direkryp"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_1002_Courier_LocFieldNotes"		"Dus Kartle måker møkk etter en av hundrevis av små, standhaftige pakkesler som beiter på et av de mange grønne jordene ved Kartles kureroppdrett. Han ser at jeg nærmer meg, lener seg på spaden og stryker øyebrynet med håndbaken.

<br/><br/>«På utkikk etter en kurer?» spør han. «Kundene mine er vanligvis en god del større enn deg.»

<br/><br/>Jeg forteller at jeg bare vil spørre litt om bedriften, og han slår gjerne av en prat – gitt at jeg plukker opp en spade og hjelper ham med arbeidet.

<br/><br/>«Alltid etterspørsel etter kurerene mine», sier han og stråler av stolthet, før han tar enda et spadetak. «Heldigvis for meg formerer de seg som bare det.»

<br/><br/>Enkelte kunder kommer tilbake flere ganger om dagen, forteller han. Æren for suksessen gir han til to regler han aldri bryter: Sørg for at pakkdyrene er sterke og sunne, og aldri spør kjøperen om hva de skal bruke dem til.

<br/><br/>Han klapper en kurer og gir den en godbit fra lommen. Det er tydelig at han bryr seg om dem. Jeg nevner ikke hva som kan skje med dem etter at de er solgt."
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_1002_Courier_LocNonHeroName"		"Kurer"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_1003_Tormentor_LocFieldNotes"		"«Merkelig, ikke sant?» sa Gren og myste mot sollyset og den enorme boksen, i lenker, men på en eller annen måte svevende like over en åskam. «Tingen bare dukket opp en dag. Aner ikke hvem som plasserte den der, eller hvorfor.»

<br/><br/>Boksen var sannelig merkelig. Den svevde høyt i luften, glødende, med en tåkete sirkel rundt seg. Bøndene i Grens landsby var forbløffet da den dukket opp. Så ble de redde. Og frykt får folk til å gjøre dumme ting.

<br/><br/>«Mannen min Skiv, stakkars, samlet en haug med andre bønder for å ta den ned», sa hun. «Skiv hadde vanskelig for det meste, men jeg håpte en av de andre karene kunne finne ut av det.»

<br/><br/>Det gjorde de ikke. Høygafler, steiner, økser, ingenting de kastet på den, så ut til å skade den. Og enda verre, angrepene så ut til å bli kastet tilbake på dem, og drepte bøndene selv. Nå må Gren ta seg av avlingene alene. Og når deg gjelder kuben?

<br/><br/>«Den gjør da ingen fortred», sa hun.  «Vel, unntatt de idiotene som prøvde å skade den. Dessuten ble den kvitt Skiv for meg, så den er ikke så ille.»"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_1003_Tormentor_LocNonHeroName"		"Plageånd"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_1004_Roshan_LocFieldNotes"		"«Roshan? Å, han lar seg felle, skal jeg si deg», skrøt den gråhårede krigeren Barrios. Han brukte den ene armen han hadde igjen, til å snu spiddet han grillet en hare på. «Men han går ikke ned uten kamp, for å si det mildt.»

<br/><br/>Barrios var en gang et medlem av Skarlagenbanden, en beryktet bande av leiekarer som ble hyret av Krimvolls bystyre for å slakte den eldgamle skapningen. Med dødelig styrke slo de til, men Roshan slo enda sterkere tilbake. Kun to av Skarlagenbanden kom seg ut av skapningens grop, den ene ubotelig skadet. Roshan overlevde.

<br/><br/>Da en medtatt, men mer utspekulert Barrios returnerte til Krimvoll, samlet han en mye større gruppe med krigere, magikere og helter denne gangen. Med løftet om ære, Roshans skatter og en sjenerøs dusør fra Krimvolls pengeskrin gikk de med stødige steg. Allikevel tok det hver en formel og hvert et sverd å felle beistet. Barrios’ sverdarm var det minste som gikk tapt.

<br/><br/>«Men det viste seg at han ikke kalles Roshan den fordømte udødelige uten grunn», sukket krigeren. «Innen vi kom tilbake til Krimvoll, hadde han dukket opp igjen som om vi aldri rørte et skjell på kroppen hans.»

<br/><br/>«Fikk aldri den dusøren», surmulte han og raket i ilden."
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_1004_Roshan_LocNonHeroName"		"Roshan"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_100_Tusk_LocFieldNotes"		"«Du hadde ikke vært en utfordring for meg», klukket Tinden («Tusk») da jeg først klappet ham på skulderen. «Jeg kommer ikke til slåss mot deg, lille alv. Ingen sport i det.»

<br/><br/>Muligens noe tåpelig, hadde jeg forstyrret drikkingen hans der han satt i en lurvete ølhall i den frosne byen Kobolt. Blikket hans flyttet seg bestemt hit og dit mens han knyttet og åpnet neven i stridshansken. Den andre hånden vandret ikke langt unna den enorme seidelen foran ham.

<br/><br/>Da jeg forklarte at jeg ikke var ute etter en slåsskamp, at jeg håpte å kunne skrive om bedriftene hans, brølte han av latter.

<br/><br/>«Hvorfor bry deg? Alle vet allerede om Tindens bedrifter», sa han og slo i bordet for å få enda en øl. «Den beste slåsskjempen i det frosne riket. Den beste slåsskjempen overalt.»

<br/><br/>Det fikk et troll i nærheten med seg, og gapskrattet i retning Tinden. Det var en dårlig idé. Raskere enn man skulle tro, stod den dyriske slåsskjempen på beina. Enda raskere slo han motstanderen hardt nok til at jeg kunne høre sju forskjellige knekkelyder, som jeg ikke tror at en enkelt trollskalle egentlig skal lage. Den vanligvis høyrøstede ansamlingen ble stille. Tinden så rundt seg etter enda en utfordrer. En hvilken som helst utfordrer. Jeg kunne ikke avgjøre om han var forventningsfull, eller desperat. Ingen meldte seg i alle fall.

<br/><br/>«Ingen gode slåsskamper her», brummet Tinden, tydelig skuffet. Og med det krummet han seg inn i en hvit ball og rullet ut i kulden."
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_100_Tusk_LocHeroName"		"Tusk"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_101_SkywrathMage_LocFieldNotes"		"Hvis jeg skulle velge ett ord for å beskrive magikeren kjent som Dragonus, hadde det vært «imponerende» – selv om «humorløs» hadde vært et godt andrevalg.

<br/><br/>Han vokter Tornetronen i Vildredet da jeg spør om et lite øyeblikk. Han nekter å svare, og en hjelpsom forbipasserende foreslår at jeg kommer tilbake til vaktskiftet sju timer senere. Da jeg endelig kommer tilbake, avløses han av en røslig flygeløs fugl kalt Glanstrup.

<br/><br/>«De flygeløse er like dyktige, like respekterte, som høyadelen», snufser han, men han sier det som om munnen ikke er vant til løgnen enda.

<br/><br/>Dragonus, Skyvildens magiker («Skywrath Mage»), marsjerer ivrig mens han snakker. Det virker som om han aldri anser seg som ute av tjeneste. Han brukere i det minste fritiden sin på å bare snakke om tjenesten.

<br/><br/>«Å vokte dronningen er det høyeste kallet man kan strebe etter», forteller han meg.

<br/><br/>«Den sanne dronningen», avklarer han. «Vildredet regjeres nå av den rettmessige herskeren», runger stemmen hans gjennom redets majestetiske saler. Og denne gangen tror jeg ham. For første gang, får jeg øye på et glimt i øyet hans og en svak antydning til et stolt smil."
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_101_SkywrathMage_LocHeroName"		"Skywrath Mage"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_102_Abaddon_LocFieldNotes"		"Jeg kom meg aldri i nærheten av Avernus’ kilde. Få gjør det. Det er ingen enkel fontene i borggården, men en sprekk under borgen, som blør ut tåke like tjukk og svart som blekk.

<br/><br/>Pust det inn, sier de, så får du merkelige krefter og syn. De sier også at den enigmatiske lord Abaddon innåndet så mye av det at han er mer tåke enn mann. Så for å kjenne mysteriet, må man kjenne tåken. Problemet er, prestene som vokter den, må slippe deg inn, og det gjør de ikke.

<br/><br/>Så jeg gikk for det nest beste: Jeg snakket med de som hadde kommet seg inn.

<br/><br/>En vaskedame hadde fått et drag – hun har ikke sovet siden, bare drømmer om sin egen død igjen og igjen. En ridder ble en gang skjenket en «smakebit», og han slår seg nå til blods på porten og trygler om mer.

<br/><br/>Hvordan er den? Ifølge dem: kald og … bevisst. Som en fremmed som endevender hjernen, og noen ganger etterlater seg noe som glinser.

<br/><br/>Når det gjelder Abaddon? Hva han får ut av det, er mellom ham og tåken."
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_102_Abaddon_LocHeroName"		"Abaddon"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_103_ElderTitan_LocFieldNotes"		"Høyt i et forrevet, soltørket fjellparti i Kaosødemarken snublet jeg innunder et utspring for å finne skygge. Til min store forbauselse var det allerede en rekke veggmalerier i le der, med pigmenter som var like sprukne og eldgamle som selve landskapet.

<br/><br/>Ved første øyekast kan det tydes som en skapelsesmyte. Det eldste maleriet viste titaniske figurer som formet fjell og fylte hav, som om selve universet var av leire. 

<br/><br/>Så knuste den største blant figurene verden – tilsynelatende ved et uhell. Om og om igjen viser senere tegninger, laget av ulike hender, ham møysommelig lappe bitene sammen igjen med fragmenter tatt fra hvem vet hvor. Samtidig rusler små figurer langs kantene, muligens er det kunstnerne selv. Jeg risset en av tegningene med fingeren. Fjellpartiet skalv. Sannsynligvis en tilfeldighet.

<br/><br/>Og så gikk det opp for meg: Det var ikke en skapelsesmyte, men en advarsel. Hvem enn disse malerne var, eller hva enn som skjedde med dem, har budskapet deres overlevd helt intakt i årtusener: FARE – BYGGEOMRÅDE."
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_103_ElderTitan_LocHeroName"		"Elder Titan"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_104_LegionCommander_LocFieldNotes"		"Steinheims majestetiske keiserpalass raget høyt over resten av byen, med sirlig nytt steinarbeid som lappet igjen delene som hadde blitt rasert av avgrunnshorden noen år tidligere. Også nytt: et kraftig jerngjerde rundt hele konstruksjonen.

<br/><br/>Keiser Galanius var opptatt (keisersnakk for «for viktig til å snakke med en skribent»), men palassets vert, en offisiøs mann kalt Lorat, finner litt tid til meg.

<br/><br/>«Byen er fortsatt under oppbygging år senere», sa han enstonig. «Men det hadde ikke vært noe å bygge opp igjen, ingen å bygge det opp igjen, om det ikke var for Tresdin.»

<br/><br/>Som hærfører av byens lovpriste Bronselegion hadde Tresdin vært sentral i å drive tilbake demonene som hadde beleiret byen. Legionen var på vaklende grunn da hun utfordret avgrunnens leder til kamp. Mot tilsynelatende uoverkommelige odds, vant hun.

<br/><br/>«Med lederen nedkjempet, ble horden sendt tilbake til avgrunnen», sier Lorat.

<br/><br/>Han la til at han hadde sett henne kjempe ansikt til ansikt mot ville motstandere og drive tilbake hele patruljer av inntrengere. Fra utsiktspunktet høyt oppe i tårnet, naturligvis.

<br/><br/>«Hun er ute på jakt etter hevn mot de som ødela byen vår, men skulle Steinheim noen gang trenge en forsvarer, er Tresdin på plass.»"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_104_LegionCommander_LocHeroName"		"Legion Commander"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_105_Techies_LocFieldNotes"		"Dempede, fjerne eksplosjoner ble sterkere etter hvert som jeg trasket gjennom Angerdalen. Svimerker og krater i terrenget ledet også veien. Det viste seg å være unødvendig å hyre en veiviser for å finne keenfolket kjent som Teknikerne («Techies») – en god ting, siden den jeg hadde leid, tråkket på en mine og ble sprengt for en stund siden.

<br/><br/>Endelig kom jeg over dem. De satt og fiklet med ledninger koblet til en stor trekasse med krutt dryssende fra sidene.

<br/><br/>«Hei, vil du se noe gå i luften?» knirket den største av gjengen.

<br/><br/>«Ellers bør du se bort», brummet den tynne, sigartyggende av dem.

<br/><br/>Jeg forklarte at jeg gjerne ville se en eksplosjon, forutsatt at de svarte på noen spørsmål først.

<br/><br/>«Dette svarer vanligvis på alle spørsmål», sa den tynne, og kastet en rusten metallkule over en sandbanke. Eksplosjonen ble etterfulgt av et unisont latteranfall.

<br/><br/>Jeg holdt ut og spurte dem om hva som fikk dem til å ta del i kampen om eldene.

<br/><br/>«Hva er en elde?» lød det ut av en tønne på ryggen til den store."
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_105_Techies_LocHeroName"		"Techies"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_106_EmberSpirit_LocFieldNotes"		"«Du er ingen kriger», sa den flammende krigeren Xin, med en dyp og rolig stemme.

<br/><br/>Jeg forklarte nølende at jeg faktisk ikke var det. Jeg hadde faktisk vandret rundt på Hyleflya i dagevis på let etter Blussfortet, ikke for å lære å slåss, men for å lære mer om <i>ham</i>. Heldigvis tok ikke ildånden Xin det ille opp.

<br/><br/>«Kunnskap er også viktig», sa han og bad meg sitte med ham. «For å nære sinnet.»

<br/><br/>Jeg holdt litt avstand. Han var ikke ondsinnet, men han utstrålte allikevel ubehagelig varme.

<br/><br/>Xin snakket om hvordan han, i menneskelig form, studerte både som en kriger og poet. Gjennom visdom og styrke hadde han mestret den skjulte kampkunsten kjent som Skytsildens bånd. Han forsøkte deretter å lære den til andre. Det tok ikke lang tid før ordet spredte seg til feil ører.

<br/><br/>«Kunne ikke måle meg. For mange jaktet meg», forklarte han.

<br/><br/>De drepte Xin, men livsverket hans hadde inspirert Den brennende guddom, som brakte ham tilbake som Ildånden («Ember Spirit»). Xin fortsatte med å forklare ildens visdom. Ordene hans var som en brennende ild i seg selv – umulige å gripe, men uklokt å ignorere."
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_106_EmberSpirit_LocHeroName"		"Ember Spirit"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_107_EarthSpirit_LocFieldNotes"		"Kaolin sitter med beina i kors på en grønnkledd klippe med utsikt over en mager korundgruve. Han stryker en babystryder over kinnet, og mykheten hans virker litt i strid med størrelsen hans. Men på en eller annen måte er det akkurat det man forventer.

<br/><br/>Mens vi snakker, bruker han en usynlig kraft til å flytte en stein i sikksakk så stryderungen kan jage den. Det er unektelig søtt.

<br/><br/>Han var en gang en fremtredende general hvis bedrifter ble hugget i stein. Men de grønne mineralene som strømmet gjennom bakken, gjennomboret også jordens ånd. De fylte ånden inn i statuen av Kaolin. Han er nå kjent som Jordånden («Earth Spirit»), og har en bevissthet som overgår den steinaktige formen.			 

<br/><br/>«Kunnskapen min strømmer fra urkreftene som formet landet, og ned til havets dype groper», forteller han meg. 

<br/><br/>Hans nye formål: «Beskytte de ubeskyttede. Ødelegge det som bare lever for å ødelegge.»

<br/><br/>Idet jeg reiser meg for å strekke på meg, kollapser plutselig bakken under meg. Jeg faller, og skriker mer enn litt, og ber til hver eneste gud jeg kommer på. Men så går fallet sakte i omvendt retning, inntil jeg står ansikt til ansikt med Kaolin igjen.

<br/><br/>«Vi kommer alle fra jorden, men du skal ikke bli til jord i dag», sier han til meg med et smil.

<br/><br/>Jeg takker ham rikelig og, mett på klipper for dagen, overlater ham til meditasjonen."
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_107_EarthSpirit_LocHeroName"		"Earth Spirit"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_108_Underlord_LocFieldNotes"		"Selv etter flere år med gjenoppbygging er det fortsatt hele distrikter i Steinheim som ligger i ruiner etter avgrunnshorden. Jeg ble ikke overrasket av å lære at disse var de fattigere distriktene, de som manglet rike handelsfolk eller ambisiøse adelige som håpte å bli hyllet som helter. Men jeg har lenge vært overbevist om at bitre mennesker har den beste hukommelsen, så jeg dro til disse nabolagene.

<br/><br/>Innbyggerne var mer enn ivrige etter å snakke, blant dem kvestede soldater som hadde vært heldige nok til å overleve slaget. Med stor forakt snakket de om Bronselegionens arroganse, og legionens vanvittige valg om å beordre innbyggerne til å bli i hjemmene sine. De innså tabben da underlorden Vrogros, som er større enn noen pansret vogn, krafset seg gjennom bymurene som om de var laget av papir.

<br/><br/>De sa at underlorden fra avgrunnen bare trakk på skuldrene av sverd, piler og ballister. Da de traff den, var det en som sa at det låt som stål som skraper mot stein.

<br/><br/>Så åpnet Vrogros en portal, og da turte ingen å fortelle historien videre. "
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_108_Underlord_LocHeroName"		"Underlord"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_109_Terrorblade_LocFieldNotes"		"Holdt fanget bak av trolldomssegl og levende lys, svever den lilla smådjevelen over pentagrammet som jeg har fått leie den neste timen av en grådig trollmann. Etter å ha kastet den manende formelen sin, hadde trollmannen gått videre for å betjene andre kunder.

<br/><br/>Jeg snakker ikke flytende ozkavosk, men banning har en tendens til å overkomme språklige barrierer. Til slutt forteller smådjevelen meg hvorfor helvetesyngelen frykter Skjærgrim («Terrorblade») så inderlig. 

<br/><br/>Selv demonherrene han hadde stjålet fra, turte ikke å utfordre ham alene. De sverget en djevelsk pakt om å gå samlet mot ham. De sendte ut alle vredesvokterne sine, men ingen kom tilbake. 

<br/><br/>Svulmende med kraft etter å ha drukket deres onde livskraft, kunne Skjærgrim ikke overvinnes. Han kunne bare sendes gjennom en portal til Illvidda, et fengsel kjent som helvetes helvete. Men selv ikke det kunne oppholde ham lenge.

<br/><br/>Smådjevelen er i ferd med å vise meg et speilet skår som han hadde stjålet fra Illviddas ruiner etter Skjærgrims herjinger. Men så nyser jeg og blåser ut lysene, som gjør at han forvises – forhåpentligvis, det er mulig at jeg slapp ham fri. Like greit egentlig. Han prøvde å presse meg til å signere masse greier som jeg ikke orket å lese gjennom, og han var nær å få meg til å skrive under. "
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_109_Terrorblade_LocHeroName"		"Terrorblade"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_10_Morphling_LocFieldNotes"		"«Borgermesteren kan ta imot deg nå», sa sekretæren hest, og pekte på en eikedør på nordsiden av venterommet jeg satt i.

<br/><br/>Den lille landsbyen Roseneden var den siste som hadde rapportert om en observasjon av det gåtefulle vesenet kalt Morfos («Morphling»). Den var tynt befolket – jeg så aldri mer enn én person om gangen.

<br/><br/>Jeg går gjennom døren inn i et rom som dufter av lavendel, og i samme øyeblikk kommer borgermesteren inn i kammeret sitt fra en annen dør mot øst. Vi håndhilser. Håndtrykket hennes er svett.

<br/><br/>«Ikke still for mange spørsmål om Morfos», advarer hun med en overraskende lavmælt stemme.

<br/><br/>Vesenet ankom for flere dager siden og ble umiddelbart angrepet av forskremte innbyggere. Det forsvarte seg, men passet på å ikke skade noen, sier borgermesteren. Omsider fant de ut at det ikke var farlig, så de sluttet å slåss.

<br/><br/>«Rent mye vann i havet siden den gang», sier borgermesteren. «Nå har jeg andre ting å ta meg av.»

<br/><br/>Hun går tilbake til døren hun kom inn fra. Hun åpner den og jeg ser kropper der inne. Drøssevis av kropper, oppblåste, druknede. Borgermesterens ansikt skimrer, og til min skrekk, forvandler seg til mitt eget."
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_10_Morphling_LocHeroName"		"Morphling"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_110_Phoenix_LocFieldNotes"		"Jeg hadde vært i tre byer som Føniks («Phoenix») sies å ha besøkt, men så langt har ingenting reist seg fra noe aske som jeg kunne snakke med. Jeg kunne ikke se noen Føniks ved å følge dens fotspor, men jeg fikk imidlertid rikelig med aske. Hele byer lagt i aske, fra trebjelker til smuldrende granitt. Når det gjelder hvor alle folkene hadde blitt av – vel, blant alle de askehaugene på størrelse med hus var det mange mindre askehauger i gatene, så man kan jo bare tenke seg til. Det så ikke ut til at jeg fikk noen intervjuer. Jeg måtte gå akademisk til verks. 

<br/><br/>Så jeg var 19 etasjer ned i Fiolettarkivet da jeg fant saksmappen som plyndregjengen hadde fortalt meg om – innbundne papirer med Føniks risset inn i omslaget. De var inni en solid kasse som var umulig å løfte, laget av en røykaktig diamantstein og stripet med svimerker langs alle sidene. 

<br/><br/>Saksmappen begynner med hypoteser om trygge avstander og hvilke eksotiske mineraler fra hvilke riker som kan inneholde ildfuglen. Det meste av mappen er ikke til å forstå – rablede symboler og tall ved siden av uttrykk som «forbrenningsgrad» og «hvitglødende kvotient» på svidde sider.

<br/><br/>Kassen hadde blitt funnet, på mirakuløst vis intakt, midt i et glasskrater utpå en åker av herdet, smeltet stein. Jeg antar at forskerne kan ha feilvurdert den trygge avstanden. Bra jobbet med kassen, da."
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_110_Phoenix_LocHeroName"		"Phoenix"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_111_Oracle_LocFieldNotes"		"Det sies at lykken står den tapre bi. Men som Kymurris rådgivere innså i møte med sin endelige ødeleggelse, står lykken bi hvem enn den vil.

<br/><br/>Orakelet Nerif var siste i en lang rekke av orakler som tjente Hugdkongen, men i stedet for å forutsi fremtiden slik som de andre, virket det som om han kunne forme den. Den siste Hugdkongen var fast bestemt på å erobre nye land, og til det var Nerif et hemmelig våpen. Med noen som kunne tøye virkelighetens vilje under sin kommando, skulle han aldri tape et slag igjen.

<br/><br/>Inntil én dag, da Nerif nektet å forutsi seier.

<br/><br/>«Jeg sa rett og slett til kongen at det kunne gå begge veier», nynnet stemmen hans i hodet mitt.

<br/><br/>Og begge veier gikk det. Soldater var både døde og levende på samme tid. Slaget ble vunnet og tapt på samme tid. Virkeligheten delte seg i to, og det samme gjaldt de stridendes sinn. Så delte det seg igjen. Og igjen.

<br/><br/>Formet Nerif den fremtiden, som skapte uendelig med motstridende virkeligheter, for å ødelegge Hugdkongen og frigjøre seg selv? Det virker ikke som om han vet det helt selv.

<br/><br/>«Jeg ser ikke fortiden, bare fremtiden», sa han.

<br/><br/>Når det kommer til hva han ser i fremtiden min … gitt skjebnen til hans tidligere herre, vil jeg helst ikke vite det."
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_111_Oracle_LocHeroName"		"Oracle"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_112_WinterWyvern_LocFieldNotes"		"«Det er umulig å velge bare ett», lyver jeg.

<br/><br/>Auroth hadde nettopp spurt meg om jeg har lest noen av verkene hennes, og da jeg løy og sa at jeg hadde det, spurte hun om hvilket dikt som var favoritten.

<br/><br/>Jeg måtte lyve. Jeg hadde ikke vandret over den nakne tundraen i Isbrakk bare for å fornærme Vinterormen («Winter Wyvern») og få henne til å fryse meg i hjel. (Jeg hadde frosset i hjel uten hennes hjelp uansett hvis jeg ikke fant noen flammer snart.)

<br/><br/>Jeg kan heller ikke fortelle henne at jeg har unngått poesien hennes fordi omtalene er ganske skarpe. Dessverre ligger Auroths ferdigheter på slagmarken, all den stund hun skulle ønske å tro noe annet.

<br/><br/>«Vi burde samarbeide», hveset hun håpefullt. «Det er så sjelden å finne andre forfattere i disse trakter.»

<br/><br/>Selv om holdningen hennes er varm, gir pusten hennes meg frysninger inn til beinet. Jeg nikker kraftig for å skille det fra kuldeskjelvingen.

<br/><br/>Hun gir meg et bredt glis, de læraktige vingene knirker idet hun strekker dem ut i sitt vidstrakte bibliotek. Hun blunker. «Utmerket», sier hun, før hun flyr ut av et enormt vindu. «Hva om jeg gir oss noe imponerende å skrive om?»"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_112_WinterWyvern_LocHeroName"		"Winter Wyvern"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_113_ArcWarden_LocFieldNotes"		"«Selvets søsken vet ikke hvilken fortvilelse de forårsaker», sier det tidløse vesenet som står ved siden av meg.

<br/><br/>Bruvorden Zet («Arc Warden») og jeg står ved noen steinsøyler, forslitte og svidde. En dam mellom dem – omgitt av blod og innvoller – gløder, skjønt ganske så svakt.

<br/><br/>Zet bruker et øyeblikk på å kartlegge skaden. En inderlig følelse av skuffelse trenger gjennom det som hadde virket som uuttømmelig sinnsro.

<br/><br/>Han forklarer at han en gang var en del av en større helhet kalt «enigheten». Da universet ble skapt, ble den større helheten på en eller annen måte knust, to av fragmentene – Zets «søsken», Dire og Radiant – kappes om å gjøre krav på kosmos og bøye eksistensen for å tjene deres behov.

<br/><br/>«Dette må ikke tillates», advarer han. «Selvet har fanget selvets søsken før. Selvet vil gjøre det igjen.»

<br/><br/>Bare ved å tøyle de stridende sidene, sier han, kan harmonien atter en gang vende tilbake til kosmos. Og om han mislykkes?

<br/><br/>«Disharmoni kan ikke seire», sier han. «Ingen av søsknene kan seire. Alle må være forent. Ellers må alt ødelegges.»

<br/><br/>Jeg kunne ha bedt til gudene om at Zet lykkes med å gjenskape enigheten. Men jeg snakket nettopp med en, og det så ut som om han allerede tok seg av det."
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_113_ArcWarden_LocHeroName"		"Arc Warden"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_114_MonkeyKing_LocFieldNotes"		"Selv om gudene har grenseløs makt, er de ikke velsignet med grenseløs tålmodighet. Ikke at Sun Wukong brydde seg. For Apekongen («Monkey King») var det å skape kaos sin egen belønning – en belønning han betalte dyrt for.

<br/><br/>Jeg hadde håpet å spørre ham om botsøvelsen hans, et halvt årtusen fanget under et fjell etter at han hadde irritert gudene litt for mye, men Apekongen var enda sleipere enn historiene antydet.

<br/><br/>Et glimt av ham blant de løvrike grenene i toppen av et høyt tre. Så en observasjon av ham i krumspring over en skogseng før han forsvant inn i en haug med trær som jeg sverger ikke var der et øyeblikk tidligere. Var det hele en illusjon? En villfarelse?

<br/><br/>Og alltid, alltid, en hær av forbaskede aper som skriker og skråler, og tar tak i notatene mine og stjeler de hersens blyantene mine før de spretter unna. De kastet i det minste ikke avføring. Bortsett fra den ene, og jeg tror han gjorde det bare fordi han visste at det plaget meg.

<br/><br/>Ærlig talt var det ganske utmattende, og etter bare noen dager i felten måtte jeg innrømme: Jeg ble slått. Hvis Apekongen kunne hisse på seg de guddommelige, hvilket håp hadde jeg?"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_114_MonkeyKing_LocHeroName"		"Monkey King"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_119_DarkWillow_LocFieldNotes"		"Veddeløpsbanen i Kvitspiret er halvfylt av fulle syndere av alle avskygninger, som jublet eller bannet i takt med kurerene som løper rundt banen.

<br/><br/>Nesten forrest finner jeg Mireska Solbris, Svartfeen («Dark Willow»), som fattet bivåner begivenheten, med en tippekupong i hånden. Hun ser meg stirre på henne og flakser bort.

<br/><br/>«Farlig sted for en som deg», sier hun, stemmen var melodiøs, men litt skarp. «Pass deg så du ikke blir knivstukket.»

<br/><br/>Jeg stotrer frem at det faktisk var hun jeg var her for å finne. Mens jeg gjør det, svever en liten lyktemann bort til henne og gir henne en mynt, som hun godtar med et blunk.

<br/><br/>«Ikke så mye å si, egentlig», sier Mireska. «Foreldrene mine var dumskaller og gledesdrepere – jo mindre sagt der, jo bedre – så jeg dro ut på egen hånd.»

<br/><br/>Lyktemannen gir henne enda en mynt.

<br/><br/>«Greia med denne verden er at man ikke har mer moro enn man lager selv», blunker hun igjen.

<br/><br/>Nå gir lyktemannen henne en full pengepung. En kjent pengepung. Jeg griper mot beltet og oppdager at min er borte. Før jeg rekker å se tilbake dit Mireska var for et øyeblikk siden, er hun også borte."
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_119_DarkWillow_LocHeroName"		"Dark Willow"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_11_ShadowFiend_LocFieldNotes"		"Ridderne av Basaltslettene er en stolt og edel orden. De er også, viser det seg, smertelig underbemannet. Kjent for å utrettelig rydde De evige likhauger for vandøde og demoner, så jeg er sjokkert over hvor få de er.

<br/><br/>«Vær hilset og vel møtt», sier generalen deres, Endalor, mens han skrider over brakkmarken for å møte meg i utkanten av leiren deres. «Jeg vil anta reisen gikk rolig for seg?»

<br/><br/>Etter en overflod av formaliteter spør jeg ham om Al’ri Mér, Skyggefanden («Shadow Fiend»). Hans skråsikre holdning vakler noe før han henter seg inn igjen.

<br/><br/>«Det var et sånt slag som jeg håper aldri å se igjen», sa han. «Vi kastet oss over den fæle fanden fra alle sider. Akk, hans skyggefulle form frastøtte alle slags angrep.»

<br/><br/>Endalor snakket om hvordan mann etter mann falt, og Al’ri Mér gjorde krav på den ene sjelen etter den andre. Hundre mann gikk opp mot ham. Dusinet riddere som klamrer seg til denne lille leiren, er alle som overlevde.

<br/><br/>«Min ed forbyr meg fra å komme med utflukter», sier han og senker hodet. «Vederstyggeligheten drev oss tilbake. Han forblir den ene fienden vi enda ikke har beseiret.»

<br/><br/>«Han forblir den ene fienden vi håper å aldri møte igjen.»"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_11_ShadowFiend_LocHeroName"		"Shadow Fiend"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_120_Pangolier_LocFieldNotes"		"Stamgjestene i den koselige puben i Kvitspiret underholdt meg med fortellinger fra Donté Panlins bragder, da den berømte eventyreren dukket opp i egen person.

<br/><br/>«Jeg fikk høre at du spurte etter meg», malte han med et blunk og et vipp med hatten. «Det de ikke fortalte meg, er hvor PRAKTFULL du er. Donté Panlin, til tjeneste.»

<br/><br/>Han bukket dypt, tok hånden min og kysset den, før han gled inn i en stol overfor meg. Det er ingen overdrivelse at andre ved bordet besvimte.

<br/><br/>«Kanskje du vil høre om den gangen jeg felte en kjempe?» skrøt Panlin. «Eller den andre gangen jeg felte en kjempe? Drager? Demoner? Despoter?»

<br/><br/>Han mimet store slag mens han ramset opp uhyrlig detaljerte historier om monarker som ble berget, landsbyer reddet, monstre bekjempet, hver mer detaljrik enn den forrige. Jeg hadde allerede hørt flere av historiene før og Dontés versjoner vekslet mellom «ville overdrivelser» og «direkte løgn».

<br/><br/>Det er tydelig at Pangolinen («Pangolier») har en god del beundrere. Men ingen beundrer Donté Panlin mer enn Donté Panlin."
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_120_Pangolier_LocHeroName"		"Pangolier"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_121_Grimstroke_LocFieldNotes"		"I Askavors livløse hovedtempel ligger en runestein svertet med tørket blekk og gamle synder. Den typen gjenstand som stille skriker: «Fæle ting har skjedd her.»

<br/><br/>Et hellig ritual pleide faktisk å skje: Innvidde malte den med magisk blekk for å binde sjelen sin til folket og bli opphøyd.

<br/><br/>Inntil Grimstrøk («Grimstroke») så mulighet der andre bare så tradisjon. Han forbedret blekket i et forsøk på å styrke dets kraft og dermed også sin egen. Alle som ble fanget i prosessen, har seg selv å takke.

<br/><br/>Slik skriver han selv om historien, men fjern nå strøkene med selvforherligende vinkling.

<br/><br/>Sulten etter å stige enda høyere spritet han opp blekket med forbudte dråper av gudenes blod. Dårlig idé, som var forbudt av en grunn. Han berget seg ved å gjøre hele Askavor om til uhyrlige skygger, og streket dermed over hele sivilisasjonen sin med et enkelt strøk.

<br/><br/>Det er de grunnleggende faktaene. Han hadde sikkert elsket om jeg skrev henført om hans storslåtte planer om å tegne verden på ny i sitt bilde. Slettes ikke. Nok blekk er spilt på Grimstrøks vegne allerede."
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_121_Grimstroke_LocHeroName"		"Grimstroke"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_123_Hoodwink_LocFieldNotes"		"Hver eneste veiviser nær skogen Tomo’kan gav meg samme advarsel: Ikke prøv å finne Kilevink («Hoodwink»). Og det tok jeg til meg. Så i stedet lot jeg Kilevink finne meg. Da jeg slo leir, la jeg ut noen snarer jeg hadde skaffet meg fra Skrallesaks for å stoppe mindre smarte rovdyr og, i teorien, lure Kilevink til å tro at hun hadde med en idiot å gjøre. Allerede før jeg kunne late som om jeg sov, rev en flygende eikenøtt av barken fra eiken over hodet på meg.

<br/><br/>Hun var mindre enn jeg hadde forventet. Armbrøsten hennes var nesten like stor som henne. Likevel holdt hun den med mer autoritet enn ethvert medlem av Bronselegionen.

<br/><br/>«Ingen legger ut feller i MIN skog», hånet hun.

<br/><br/>Jeg tilstod rolig lureriet og spurte om et intervju. Hun snakket gjerne, for å si det mildt. Hun snakket om maten hun tok fra sekken min. Hun snakket om gullet hun stjal fra pengepungen min. Og hun snakket om veien jeg kunne ta ut av skogen før hun ombestemte seg. Hun gav meg fellene tilbake, hakket i biter. Det var ærlig talt mer enn jeg forventet."
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_123_Hoodwink_LocHeroName"		"Hoodwink"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_126_VoidSpirit_LocFieldNotes"		"«Virkeligheten din er flyktig», sier Inai, Eterånden («Void Spirit»), som var så vennlig å ta turen hjem til meg for et intervju. Det er en hyggelig gest, selv om det ikke krevde noen anstrengelser fra hans side.

<br/><br/>«Det er bare én av uendelige virkeligheter, som foldes og foldes ut igjen både hver for seg og inn i hverandre.»

<br/><br/>Det er det mest fornuftige han har sagt i de timene vi har snakket, i alle fall i mine ører. Hvis jeg spør ham om å si det på en annen måte eller klargjøre det, ser han simpelthen på meg, uttrykksløs.

<br/><br/>Det jeg har klart å skrape sammen er at Inai reiser gjennom virkeligheter, med mål om å sørge for at de ikke viker fra sine forutbestemte fortider. Men han snakker ikke mye om seg selv – han er mer interessert i tilværelsen som helhet. Ordene hans hadde uten tvil forbløffet de aller største tenkerne, og jeg er ikke en av dem. «Mm hmm», sier jeg, og skriver i notatboken.

<br/><br/>Etter en særs lang monolog, spør han: «Fikk du med alt det?»

<br/><br/>Jeg lyver og sier ja. Den stoiske holdningen hans blir med ett skeptisk. «Gjenta det for meg.» 

<br/><br/>Jeg gjør så godt jeg kan etter hukommelsen. «Ø… du sa at tilværelsen bare er … en iterativ rekursjon av ontologiske …rammeverk, tror jeg … og at de faller sammen under sine egne … var det epistemologisk? Epistemologiske forestillinger? Vrangforestillinger?»

<br/><br/>Med et fnys åpner han en portal under seg og forsvinner inn. Hvor hen, har jeg ingen aning.

<br/><br/>Epistemologiske <i>motsigelser</i>. Der har vi det."
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_126_VoidSpirit_LocHeroName"		"Void Spirit"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_128_Snapfire_LocFieldNotes"		"«Å lage ting som sprenger fiender, e’kke så vanskelig. Ned med deg, Mortimer», sier Beatrix Krutti («Snapfire»).

<br/><br/>Vi sitter i det vaklevorne skuret hennes midt uti den brennende ørkenen i Nanarak, omringet av halvbygde innretninger laget med halvveis ødelagte verktøy. Jeg påpeker at de eksploderte skurene til naboene antyder at det ikke er så enkelt å lage anordninger som hun hevder.

<br/><br/>«Det er lett for alle med et snev av fornuft», retter hun. «Ned, Mortimer. Mer te, kjære deg?»

<br/><br/>Det store kjæledyret hennes slutter endelig å slikke ansiktet mitt lenge nok til at jeg kan avslå tilbudet hennes. Teen er litt for pepret for min smak. Fortsatt bedre enn kjeksene, som har ALTFOR mye futt for min smak.

<br/><br/>«Folk her omkring har ikke så mye fornuft», Beatrix rister på hodet. «Heldigvis for dem har de meg og Mortimer. Mortimer, NED!»

<br/><br/>Med det, begynner hun å sveise et langt metallrør til noe rustent skrapmetall, som på en eller annen måte ser enda eldre ut enn henne.

<br/><br/>«Det de alle glemmer, er at kruttet skal i til SLUTT», uffet hun seg idet en eksplosjon runger i nærheten."
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_128_Snapfire_LocHeroName"		"Snapfire"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_129_Mars_LocFieldNotes"		"«Jeg pleide å være uforskammet», buldret Mars, den gamle krigsguden fra toppen av den majestetiske gulltronen sin. «Jeg var selvgod. Jeg førte krig bare for å se de skrekkslagne ansiktene på dødelige når jeg spiddet dem med spyd.»

<br/><br/>Hvis den strålende tronsalen hans viser tegn på en mer ydmyk Mars, må han ha vært uutholdelig arrogant tidligere. Enorme veggtepper henger på hver vegg, og feirer ham som seierherren i en episk kamp ment å overskygge de episke kampene på alle de andre veggteppene. Ørten statuer konkurrerer om plassen. Hver av dem viser frem krigsguden i en heroisk positur fra kampens hete, som får det til å se ut som han kjemper mot utallige versjoner av seg selv i de overfylte hjørnene.

<br/><br/>Mars snakker om hvordan han ikke lenger lar sine mest primitive impulser lede ham til kamp. At han ikke lenger higer etter frykten og respekten fra dødelige. Men det kommer ikke til å stoppe ham fra å føre krig.

<br/><br/>«Krig er nødvendig», gjaller stemmen hans gjennom det enorme kammeret. «Det demonstrerer hvem som er verdige.»

<br/><br/>De gamle gudene, sier han, er blitt selvtilfredse og svake. Med sin nyvunne ydmykhet og ansvarsfølelse har han derfor bestemt at han må lide byrden av å herske over alle han ser med jernhånd.

<br/><br/>«Før så trodde jeg at jeg burde være Gudenes konge, fordi jeg var selvgod og narraktig», innrømmet han. «Nå ser jeg at jeg <i>må</i> være det … fordi jeg er fornuftig.»"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_129_Mars_LocHeroName"		"Mars"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_12_PhantomLancer_LocFieldNotes"		"Åsgeirr så på elvens milde strøm, grepet om spydet var like fast som om han var i kamp. Men han hadde ingen interesse av å snakke om spydferdighetene han tok i bruk i kampen mot den fryktinngytende trollmannen Vorn. 

<br/><br/>Jeg kan ikke klandre ham. Han var den eneste blant folket sitt som hadde overlevd det brutale angrepet. Han avfeide spørsmålet med et enkelt: «Vi hadde ingen interesse i andres kriger. Inntil de brakte krigene sine til oss.»

<br/><br/>Og så fokuserte han igjen på vannet og overfloden av fisk som svømte i det. Han fortalte meg hvilke som var spiselige og hvilke som var giftige, hvilke som var enkle å fange og hvilke som gjør motstand. Jeg var ikke her for å lære om fisker, men det virket håpløst å endre tema.

<br/><br/>Så jeg bestemte meg for å nyte dagens ro. Jeg hadde nesten duppet av da jeg så Åsgeirr røre keitete i vannet, så alle fiskene stimet skremt bort mot bredden på motsatt side. Jeg begynte å tro at han kanskje ikke var ment for det enkle livet som fisker … inntil en kopi av ham dukket opp på motsatt bredde og spiddet tre av dem han hadde utpekt som spiselige, med et enkelt stikk. De var <i>fortreffelig</i> spiselige, viste det seg, og den kvelden hadde vi et festmåltid ved bålet. "
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_12_PhantomLancer_LocHeroName"		"Phantom Lancer"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_131_Ringmaster_LocFieldNotes"		"Å kalle smeden en blokk av en mann hadde vært dårlig gjort mot blokker, men her sitter altså denne kjempen og svelger gråten. Vi sitter i det skrotfylte verkstedet der han lager reservedeler til Sirkusdirektøren («Ringmaster»).

<br/><br/>«Først sa jeg nei, rett ut. Så hentet han frem det hersens hjulet. I neste øyeblikk overrekker jeg ham det forbannede utstyret, og jeg og sønnen min er fanget i et folksomt telt for \"forestillingen\" hans.»

<br/><br/>Han løsner ristende på bandasjen på venstre fot, most i stykker av et publikumsnummer kalt «Kniv eller klubbe». Men det som virkelig setter ham i gang, er snakk om gutten hans, som Cogliostro hadde meldt frivillig til et forsvinningsnummer. Sa han skulle slippe ham fri fra «Boksen» dersom smedens mekanismer fungerte. 

<br/><br/>Jeg vil tro de fungerte. Det banker på døren og en liten stemmer sier: «Pappa?» Smeden halter kjapt bort til døren og slenger den opp. Det som står der, er mer mekanisme enn gutt. Synlige tannhjul snurrer, fjær spretter, små belger hiver. Smedens eget håndverk, brukt for å plage ham enda mer.

<br/><br/>«Cogliostro bad meg om å passe på deg», kvitrer vederstyggeligheten, med hodet spent mekanisk til siden.

<br/><br/>Smeden gråter. Og ja, det gjør jeg òg. "
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_131_Ringmaster_LocHeroName"		"Ringmaster"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_135_Dawnbreaker_LocFieldNotes"		"Vanligvis hadde jeg himlet med øynene hvis noen bad meg om å «gå mot lyset», og jeg hadde spurt om å få snakke med noen som har mindre sans for dramatisk poesi og litt mer faktisk informasjon. Men når det gjelder Valora, Daggry («Dawnbreaker»), var det alt landsbyboerne nær Nattsølvskogen hadde.

<br/><br/>Hun hadde gått inn i den mørke skogen bare dager tidligere, og vitner kilometer unna hadde hevdet å ha sett sterke lyskuler over tretroppene.

<br/><br/>Heldigvis for undertegnede var ikke dette bare enda en overdrivelse fra storøyde landsbyboere med håp om å se navnet sitt på trykk. Mørket i Nattsølvskogen gjorde det enda lettere å følge de sterke lysglimtene. For ikke å snakke om den stadig økende kakofonien av Valoras hammer i møte med tre, stein og fiender. 

<br/><br/>Før jeg ble blind – heldigvis bare i en uke – så jeg henne så vidt: En levende stjerne, som knuser det inntrengende mørket gjennom ren viljestyrke.

<br/><br/>For mye mørke er ikke bra. Jeg tror vi alle er enige om å forvise noe av det. Men å forvise alt mørket? Bare ren, blendende lysstyrke hele tiden? Jeg fikk bare et lite sekund av utopien hennes, og netthinnene mine hadde vært uenige. "
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_135_Dawnbreaker_LocHeroName"		"Dawnbreaker"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_136_Marci_LocFieldNotes"		"Jeg hadde blitt fortalt at Marci ikke kunne snakke, noe som gjorde at jeg fikk enda mer lyst til å møte henne. Tro meg, i denne verden er det sjeldent å ha et rykte som Marci uten den idiotiske skrytingen som hører til.

<br/><br/>Heldigvis, bekjente av henne snakket mer enn gjerne på hennes vegne i bytte mot noen mynter. Vi møttes i Nattsølvskogen, og de la ut om minner mens Marci spaserte i nærheten og flittig fulgte med på trærne etter gjenkomsten til kampfellen sin, prinsesse Mirana. Hver og en hadde en historie, som de hevdet å ha sett med egne øyne, alle mer fantastiske enn den forrige. Med bare nevene, som de sa, hadde Marci drept banditter, hærer og til og med en gud fra tid til annen.

<br/><br/>Gitt Marcis beskjedne utseende mistenkte jeg at alt dette var tull. Det vil si, inntil Marci plystret. Før jeg rakk å snu hodet, spratt hun målbevisst inn i skogen. Kjenningene hennes lovet at det ikke var behov for å følge etter, så vi ventet. Ikke lenge etterpå dukket Marci opp igjen dekket av blod i rolig gange med en flekkfri prinsesse Mirana ved sin side. "
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_136_Marci_LocHeroName"		"Marci"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_137_PrimalBeast_LocFieldNotes"		"Enkelte antyder at Primalbeistet («Primal Beast») bare er en unge. Hvis man undersøker restene rundt den nå tidligere fiskebyen Andujar, tyder de absolutt på et raserianfall fra et enormt spedbarn. Ødeleggelsene tyder imidlertid på en ondskap som en unge ikke kan forstå.

<br/><br/>Hele bygninger lagt i ruiner, brygger smadret i stykker, hele båter sønderknuste langs kysten. Ingen åpenbar fornuft bak herjingen. Landsbyboerne? Borte. Jeg håper bare de klarte å flykte i stedet for å bli slukt.

<br/><br/>Man kan i alle fall tilføye Andujar på en stadig voksende liste over kolonier Primalbeistet har strøket fra kartet. Det hadde vært en liten bedring da vesenet hadde blitt lokket i en felle og bundet av Gleipner, en mystisk lenke laget for å holde gudelige vesen. Men man kan ikke holde et beist så kraftig, så rasende, særlig lenge. Nå tramper det over landene, uten lenker.

<br/><br/>Mens jeg undersøker skadene, kan jeg ikke la være å tenke: Hvis Primalbeistet faktisk bare er en unge, må gudene virkelig hjelpe oss dersom foreldrene noen gang dukker opp."
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_137_PrimalBeast_LocHeroName"		"Primal Beast"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_138_Muerta_LocFieldNotes"		"Innehaveren av det falleferdige, solblekede vertshuset tørket pannen sin. Selv i skyggen der inne i det tomme, ensomme huset i midten av de øde, støvete slettene var det brennhett.

<br/><br/>«Hun kom fra den gamle grenda Skrall, som pleide å ligge like der borte», sa han. «Hun var bare barnet.»

<br/><br/>«Røvere kom ofte innom her omkring. Livsfarlige kjeltringer. Ranet alle stedene i mils omkrets. Skjøt henne ned med kaldt blod. Drepte slekta hennes også.»

<br/><br/>Han skjenket oss et glass hver med en røykaktig væske som sved nedover halsen, men det fikk talen hans på glid. Så lenge han fortsatte å snakke, kom jeg til å helle innpå.

<br/><br/>«Og så … vel, ingen vet hva som skjedde etterpå», han kastet et raskt blikk omkring før han fortsatte. «Det sies at hun slo selve Døden. At hun skal hevne seg på de som gjorde urett mot henne.»

<br/><br/>Han tørket pannen sin igjen, men denne gangen var det ikke på grunn av heten. Mannen var blek som et spøkelse.

<br/><br/>«De røverne var en grusom, ondskapsfull gjeng», hvisket han hest. «Herregud, jeg synes synd på dem.»"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_138_Muerta_LocHeroName"		"Muerta"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_13_Puck_LocFieldNotes"		"Enorme flerfargede sommerfugler blafrer blant de glitrende bladene i Feskyggeskogen i sørvestlige Revtel. Jeg er trollbundet av den svevende dansen da dragefeen kjent som Puck plutselig dukker opp ut av ingensteds over høyre skulder.

<br/><br/>«Underlig skapning», sier den, med en stemme som stotrer som om den etterligner ord den bare halvveis forstår. «Hva slags vesen er du?»

<br/><br/>Før jeg rekker å svare, flagrer Puck knisende i sirkler rundt en særs stor oransjerød møll. Jeg ser på en stund, så blinker den ut av syne, for så å dukke opp over venstre skulder.

<br/><br/>«Jeg spurte hva slags vesen du er», gjentar Puck med et skarpt snev i stemmen. Dragefeer sies å leve lenger enn hele verdener. De ser ikke ut til å ha noe tålmodighet av den grunn.

<br/><br/>«Jeg er en skogsalv», stotrer jeg frem. Den strekker én av de fire trefingrede hendene ut og undersøker ansiktet mitt. Fingrene er myke som luft og dufter av markblomster og svovel.

<br/><br/>«Det kjennes ikke ut som at du er laget av skog», svarer den og smiler. Det er umulig å si om den tuller eller beskylder meg for å lyve.

<br/><br/>Puck blinker bort igjen. Sommerfuglene sprer seg, og med ett er skogen dødsstille."
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_13_Puck_LocHeroName"		"Puck"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_145_Kez_LocFieldNotes"		"Bleknebbet, en eksklusiv kro høyt i sky i Vildredet, er fullstappet. Det er den alltid på opphøyelsesdagen, men i år er det annerledes.

<br/><br/>Vanligvis var det fullt skulder til skulder med høyadel, men nå var det kortere fuglefolk blandet inn i folkemengden. Den ene skyver en drikk foran den stilige, blå skikkelsen som sitter overfor meg, og klapper ham på ryggen.

<br/><br/>«Jeg gjorde ikke alt dette for heder og ære, men jeg må innrømme at det er en fin frynsegode», sier han.

<br/><br/>Falk («Kez»), som han er kjent som, brukte stål og kløkt for å bidra til å styrte Imperia, tronranerdronningen. Det var ingen enkel oppgave, men den gav ham – og dermed også de flygeløse brødrene hans – respekten de lenge hadde blitt nektet. Inntil da hadde de blitt sett på som mindreverdige av de stolte skyvildningene.

<br/><br/>«Vi hadde hjelp», innrømmer han. «Og den trengtes. Imperia kom ikke til å gi fra seg kronen så lett. Det kostet mye blod.»

<br/><br/>Nå for tiden vandrer Falk rundt om i landet på søken etter nye uretter å gjøre gode igjen, og kommer som regel bare tilbake til Vildredet for byens største feiring. En flygeløs sender ham enda et krus.

<br/><br/>«Gratis drikke er heller ikke noe dårlig frynsegode», gliser han."
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_145_Kez_LocHeroName"		"Kez"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_14_Pudge_LocFieldNotes"		"Venmøy latet som om det var en gave for meg å få skrive om Rulte («Pudge»), men jeg gjennomskuet henne. Hvem bryr seg om lesere elsker å lese historier om Rultes forkjærlighet for blodbad? Det er ikke de som må være i nærheten av krokene og, enda verre, stanken hans. Det er ikke de som må vade gjennom gjørme, innvoller og andre masser jeg helst ikke vil tenke over.

<br/><br/>Men når jeg iakttar ham fra en trygg avstand utenfor Torvbotn, har jeg kommet frem til at Rulte er mer nyansert enn jeg antok. Han er fortsatt motbydelig, ikke tro noe annet. Men når man ser forbi alt skjendingen, legger man merke til Rultes slakteferdigheter.

<br/><br/>Han spiser hva som helst, men han foretrekker de som fortsatt skriker, og holder dem i live så lenge som mulig, mens han fjerner deler av kroppen stykke for stykke og spidder løse biter ansiktskjøtt på kroken.

<br/><br/>Om den delen er for å spare mat til senere eller bare til pynt, har jeg ikke interesse av å undersøke nærmere. "
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_14_Pudge_LocHeroName"		"Pudge"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_14_Pudge_LocPersonaFieldNotes"		"Bedemannen i Sørgerosen holdt fortsatt på med å sy sammen likene da jeg ankom. Hvert eneste medlem av en fremstående familie ble drept i et vognulykke. Først var jeg irritert over å ha lyttet til den fulle militsmannen. Denne slags ulykke er selvsagt tragisk, men uvanlig? 

<br/><br/>Bedemannen kunne se at jeg funderte på dette spørsmålet, så han vinket meg bort til likene som var lagt ut på en rekke bord som lignet marmorsenger. Da så jeg det uvanlige. Sammen med de ventede beinbruddene og dype sårene var kroppene dekket av små kutt og hull, noen med tråder som stakk ut av dem. Jeg så manglende fingre, øyne som så ut som de hadde blitt dratt ut av øyehulene, og små flekker av hud og kjøtt skrellet vekk. 

<br/><br/>Før de fikk ham innlagt på sinnssykeasyl, hadde den overlevende sjåføren rast om et utstoppet leketøy som ble plukket opp fra veikanten under en rast. En stygg liten ting. Barna satte stor pris på den. Måtte de hvile i fred. "
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_155_Largo_LocFieldNotes"		"Jeg avtalte å møte Munte, Torven og Fyndin på Vaktelhodet – et vannhull ved sjøen som er populært blant forfattere, ettersom det er stille og (for det meste) fri for slåsskamper – for å sammenligne notater. Men da jeg ankom, satt de allerede sammen med en stor, grønn fremmed, som drasset et strengeinstrument på ryggen.

<br/><br/>«Han bare satte seg ned med oss», stotret Munte unnskyldende. «Han er …»

<br/><br/>«Navnet er Largo», avbryter den fremmede idet jeg setter meg ned. «Disse gutta fortalte meg nettopp alt om skaldingene.»

<br/><br/>Det er uvanlig at noen har lyst til å intervjue oss, historieskriverne. Det er jobben vår å være interessert i andre. Jeg spør Largo hvor han er fra, et spørsmål han avleder med et vink mot sjøen og et vagt «Å, et stykke unna.»

<br/><br/>Han fortsetter å pepre oss med spørsmål med en vennlig, avvæpnende tone. Vi er ikke så på vakt som vanlig og legger ut opp om skaldingene. Selv den mutte Torven er ukarakteristisk pratsom med nykommeren.

<br/><br/>Etter hvert reiser Largo seg og takker før han hopper opp på baren. Han bryter ut i sang – en vakker, oppmuntrende vise med oss fire i hovedrollene. Refrenget er en fengende allsang: «Hvem ville ellers tro oss?» 

<br/><br/>For en gangs skyld er det høylytt på Vaktelhodet. Snart er hele baren med på notene, og alle synger en sang om skaldingene. Og selv om vi vitterlig er et hemmelighetsfullt folk, legger jeg merke til at ingen ved bordet ser ut til å ha noe imot det. "
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_155_Largo_LocHeroName"		"Largo"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_15_Razor_LocFieldNotes"		"Det sies at når vi dør, reiser sjelen til Trangfloken, der den evige skjebnen avgjøres. Det høres ut som en myte, ment for å holde oss på den smale vei, men mannen i fillete klær som går med meg gjennom det folksomme markedet i Helioimperiet, sverger på at det er sant.

<br/><br/>«Rasle (Razor), det er han som jager sjelene videre», sier han med skjelvende stemme. «Han pisker deg med strøm inntil du løper så raskt at føttene knapt rører bakken.»

<br/><br/>Mannen, som nektet å dele navnet sitt, hadde på en eller annen måte unnsluppet Rasles årvåkne øye, og deretter flyktet fra Trangfloken. Han forteller meg hele livshistorien sin. Det begynner å virke som om han kommer med unnskyldninger fremfor å bare ha en samtale. Endelig kommer han tilbake til Rasle som tema.

<br/><br/>«Han har en bok med navnene til alle de døde», sier mannen. «Jeg vet ikke om mitt fortsatt står der etter at jeg unnslapp, men jeg flykter like fullt. Jeg vil ikke at han skal legge merke til at jeg er borte og spore meg opp.»

<br/><br/>Luften fylles plutselig med statisk elektrisitet. På tross av blå himmel kommer det et lynnedslag. Og med ett er mannen borte."
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_15_Razor_LocHeroName"		"Razor"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_16_SandKing_LocFieldNotes"		"Den solstekte basaren i Qaldin sprudler av energi. Kremmere roper over larmen av ankommende karavaner. Luften dufter av krydder. Virvlende dervisjer danser mystiske ritualer. Jeg bemerker til veiviseren min, mens jeg smatter på et lammespyd, hvor livlig kongedømmet forekommer meg, midt i den livløse ørkenen.

<br/><br/>Wasim ler. «Ørkenen er i høyeste grad levende! Glimeørkenen tenker. Beveger seg. Og når den vil ha en kropp, sender den Sandkongen (Sand King).» Denne avataren, forklarer han, ser ut som en svær skorpion som kalles Crixalis, eller «Sandens sjel». Han lener seg nærmere. «Og hvem smidde rustningen som lar den ta form? Qaldins djinn!» Øynene hans glimrer med tilfredshet – eller hovmod.

<br/><br/>Hvorfor, undret jeg, gjorde djinnen dette? Wasim trekker på skuldrene. «Noen sier det er for å gi ørkenen en skikkelse som kunne forhandles med, slik at den ikke ville sluke Qaldin. Mens andre sier at det er for å lage et monster til å torturere mennesker. Andre sier det er kun for moro skyld.»

<br/><br/>Jeg spør Wasim hvorfor han tror djinnen tryllet frem en magisk sandskorpion.

<br/><br/>Wasim ler. «Hvem i huleste vet hvorfor djinnen gjør noe som helst?» "
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_16_SandKing_LocHeroName"		"Sand King"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_17_StormSpirit_LocFieldNotes"		"For en som er et halvt himmelsk vesen, og som ser ut til å være laget av ren elektrisitet, er Raijin Tordentønne bemerkelsesverdig jordnær.

<br/><br/>Han er bedre kjent i denne regionen som Stormånden («Storm Spirit»), men han insisterer på at jeg kaller ham «Raijin».

<br/><br/>«Det kaller venner meg, og alle jeg møter, er en venn», klukker han.

<br/><br/>Det kan diskuteres, tenker jeg, da han forteller meg om historier om kampene han har kjempet og vunnet, mens vi vandrer gjennom Stormlandet. Lynnedslagene er urovekkende, men han ser ut til å tvinge dem til kun å ramme seg selv. Han sier at det kiler. Igjen, det kan diskuteres.

<br/><br/>Raijin deler deretter historien om hvordan han fikk kraften. Da han forsøkte å kalle på regnet for å hjelpe sitt sultende folk ved hjelp av magi, forarget han Stormguden, som så forsøkte å drepe ham. Han brukte enda en trylleformel i forsøket på å ofre seg selv for å redde landsbyen, men det smeltet i stedet magikeren og guden sammen til ett vesen.

<br/><br/>Humøret hans gjorde et omslag og ble like mørkt som stormskyene over hodet på oss, men han lysnet kjapt til igjen.  

<br/><br/>«Nå prøver jeg å bruke stormens kraft til det gode», stråler han og klapper meg kjærlig på ryggen. Klappet er hardt, men det er støtet av statisk elektrisitet fra hånden som sender meg i været. "
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_17_StormSpirit_LocHeroName"		"Storm Spirit"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_18_Sven_LocFieldNotes"		"Strandskjell og forkastede krabbeskjell knaser under Svens pansrede føtter idet han marsjerer langs Sneversundets blodsandstrender. Jeg hadde fulgt tjue skritt bak ham i en uke. Vinket én gang. Ingen svar.

<br/><br/>Så her er det jeg vet: Han løper som om han straffer bakken for å være under føttene. Han trives like godt i vannet som han gjør på land, så kanskje er historiene om at moren hans er et havdyr av noe slag, sanne. Og han er like god til å jakte vilt med Det utstøtte sverd som han er med det i kamp. 

<br/><br/>Ingen spøk der. Jeg så ham kaste det hundre meter mot en gungahjort i full galopp, som spiddet den rett gjennom ryggraden og fast til et jerntre – og det gikk til og med et godt stykke inn i jerntreet. Dessuten lot han et av gungahjortens velstekte lårstykker ligge igjen ved bålet neste morgen. En del av hans personlige ridderkodeks? En forsoningsgave? Kanskje han bare ikke var sulten.

<br/><br/>Etter endelig å ha fanget oppmerksomheten hans, forsøkte jeg å begynne intervjuet og spørre ham om det er sant at han er halvt merant. Han sendte meg et lite sideblikk, før han gikk ut på en av Sneversundets mange brygger, hoppet ut i full rustning og stupte ned i sundets beksvarte dyp uten så mye som en krusning på vannets overflate.

<br/><br/>«Ja», skrev jeg. Jeg hadde nettopp avsluttet det lengste intervjuet noen noensinne hadde hatt med Sven. Ikke verst. "
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_18_Sven_LocHeroName"		"Sven"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_19_Tiny_LocFieldNotes"		"Den svovelholdige luften i dalen mellom to av Fyrrfjells mindre fjelltopper gir meg en voldsom hoste. Jeg kjemper for å holde følge med Steinkjempens lange skritt – ham de noe ironisk kaller Knøtte («Tiny»). Mens vi går, ser det ut til at han sakte vokser i størrelse. Vent, blir skrittene hans også lengre? Tar han til seg steinene rundt seg? 

<br/><br/>«Ja, kanskje jeg startet som lava», sier han og svarer på spørsmålet jeg ikke visste at jeg hadde stilt høyt. «En av disse vulkanene har skapt meg. Takk, lille venn», rumlet han. 

<br/><br/>Jeg møtte ham da han øvde seg på trekasting i utkanten av en skog for noen timer siden. Da jeg kommenterte på de runde, konsentriske linjene på hodet hans og antydet at det kunne gi en pekepinn om opprinnelsen hans, virket han forvirret. Han hevdet at han faktisk aldri hadde sett dem før. Etter at jeg gav ham en titt med en speilende plate jeg hadde i ryggsekken, sverger jeg på at han smilte.

<br/><br/>«Jeg klatret en gang opp på den høyeste toppen på Fyrrfjell. Derfra var hele fjellkjeden formet som disse sirklene», sa Knøtte.

<br/><br/>Mens jeg skriver dette, har han allerede begynt å trille bort. Han får opp farten. Jeg begynner å hoste. «Lykke til, basse», hveser jeg. "
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_19_Tiny_LocHeroName"		"Tiny"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_1_Antimage_LocFieldNotes"		"Min lange søken etter Antigalder («Anti-Mage») førte meg til slutt tilbake til Ultimyrakademiet – stedet han aller helst vil brenne ned til grunnen, helst mens alle fremdeles er på innsiden.

<br/><br/>Etter å ha bekreftet identiteten min ved en fortryllet dør, gikk jeg inn i spisesalen. Jeg fant en av mine mer pålitelige trollmannsinformanter ganske nøyaktig akkurat der jeg sist hadde sett ham – på en krakk, med et sløvt blikk ned i en bunnløs kopp mjød, som kan fylle opp seg selv.

<br/><br/>Denne mannen snakker fritt om nesten alle emner under solen, fra rasende guder som bærer nag, til store trollmannskriger, til fakta om månen. Den ene tingen han tydeligvis ikke ville snakke om, var personen jeg stadig spurte ham om. Antigalders kniver kan tappe magi? «Har du hørt om kjempeedderkoppene i Bevenskogen?» Antigalders arbeid med å fengsle kameratene sine i Tyleranstalten? «La meg fortelle deg hvor du kan kjøpe klær av høy kvalitet til en rimelig pris.» Noen ferske observasjoner? 

<br/><br/>En gysning. Han hadde gått tom for måter å skifte tema på, og trett – med et plutselig og urolig alvor – så han meg i øynene og sa: «Ikke få meg til å snakke om ham.» Så vendte han meg ryggen, med en fornyet interesse for mjøden som stiger opp i kruset igjen. "
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_1_Antimage_LocHeroName"		"Anti-Mage"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_1_Antimage_LocPersonaFieldNotes"		"Wei spaserte frem og tilbake mens jeg satte meg i det sparsomme rommet til læremesteren hennes i Tyleranstalten – institusjonen for de kriminelt trollkyndige. I begynnelsen hadde vi vært like skuffet. Jeg hadde håpt å få intervjue Antigalder. Hun hadde håpt at et bank på døren betydde en ny «gøyal» sjanse til å drepe en rømling. Men da jeg nevnte at Venmøy hadde sent meg, smilte hun og fortalte meg med betydelig entusiasme at hun alltid hadde håpt i hemmelighet om å få se navnet sitt på trykk. «Men ikke skriv om dette», la hun til. Jeg latet som jeg visket ut setningen du nettopp leste.

<br/><br/>Samtalen vår føltes som å prøve å kontrollere en elv. En fortelling om hvordan familien hennes ble massakrert av en plyndrende heks, stoppet brått og ble en ordflom om Antigalders strenge diett, som umiddelbart igjen skiftet til en anekdote om det første hodet hun kappet av en trollmann, og dreide seg så inn på en anbefaling av denne eneste boken til instruktøren hennes som ikke var «superkjedelig». 

<br/><br/>Til slutt spurte jeg om hvordan Antigalder hadde funnet henne. «Selvsagt. Det er den perfekte historien til journalen din.» Etter å ha samlet tankene sine, la hun til: «Unnskyld, hvor var vi?» "
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_20_VengefulSpirit_LocFieldNotes"		"«Kall meg Skjendel», sier dronningen av Vildredet vennlig.

<br/><br/>Kallenavnet hennes i rikene, Hevnvetten («Vengeful Spirit»), antyder en større besettelse av … vel, hevn. Men etter alt å dømme styrer hun riket utrolig bra, og virker elsket av alle. Det hjelper trolig at forgjengeren hennes på tronen, søsteren Imperia, var en grusom og ondskapsfull diktator. Hvis du ønsker å være en populær hersker, er ikke det den verste å følge.

<br/><br/>Spesielt siden Imperia stjal tronen fra Skjendel i utgangspunktet, skar av henne vingene i et palasskupp og kastet henne fra det høyeste tårnet, der hun ble etterlatt for å dø. Bare et tilfeldig møte med en vandrende ugagnskråke av en gudinne reddet livet hennes. 

<br/><br/>Vel, stort sett. I årevis eksisterte hun i en tilstand som verken var helt levende eller død. Jeg antar at det er her «vette»-delen av kallenavnet kommer inn. Jeg antar også at der den onde søsteren hennes tok tronen fra henne og nesten myrdet henne, er der «hevn» dukker opp. 

<br/><br/>Det virker som Skjendel har ro i sjelen nå. Den hevnen som drev henne, er nå blitt tilfredsstilt. (Hun ser også betydelig mer legemlig ut i disse dager, bare så det er nevnt). Ett opprør og ett dronningmord senere, og alt er fryd og gammen i Skyvilden rike.

<br/><br/>Vel, stort sett bra. Man har også saken om de flygeløse, en kaste av fugleskapninger som slengte seg med Skjendel for å hjelpe med å styrte søsteren hennes, i bytte mot likebehandling i riket. Det ser ut til at de holder henne ansvarlig, og det har vært noen voksesmerter.

<br/><br/>Hun er likevel trygg på at hun kan slutte fred, så lenge hun er rettferdig – ikke være som søsteren med andre ord. Hun virker ikke veldig interessert i hevn nå om dagen. «Hevn har muligens gitt meg et kongerike», sier hun, «men det kan ikke gi meg folket.»"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_20_VengefulSpirit_LocHeroName"		"Vengeful Spirit"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_21_Windranger_LocFieldNotes"		"Trærne utenfor Zaru’Kina ser ut til å bevege seg i harmoni med Lyraleis hånd. Den samme brisen som skubber og trekker i grenene, er dessverre også så kjølig at jeg skjelver. Det er alltid noe.

<br/><br/>«Å, unnskyld», sier hun og trekker på skuldrene, fortsatt munter.

<br/><br/>Hun tar av kappen sin og tilbyr den til meg. Til tross for en underbygd tvil om å ta imot gaver fra nye «venner», pakker jeg den ivrig rundt kroppen. 

<br/><br/>«Du spurte meg om hvordan jeg kan elske vinden etter at en storm drepte foreldrene mine.» Hun sier dette med den samme underlige lettheten. «Men det du ikke forstår, er at selve vinden er min forelder, ikke dem. Den er langt mer en mor enn hvem enn som fødte meg. Den synger meg i søvn, den stryker fingrene gjennom håret mitt.»

<br/><br/>Uten å tenke gestikulerer hun igjen, som gjør at gnister fra bålet blåser i min retning. Jeg trekker meg bakover, og hun unnskylder seg igjen med et lite fnis.

<br/><br/>«Mor oppfører seg ganske ivrig i dag, synes du ikke?» "
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_21_Windranger_LocHeroName"		"Windranger"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_22_Zeus_LocFieldNotes"		"Lyn flerrer over himmelhvelvingen utenfor kroen Aftensly, og glødende glimt kan sees gjennom de slitte treskoddene som holder regnet ute. Et uvær så stygt kan kun bety én ting: 

<br/><br/>Zeus er forbanna.

<br/><br/>Og sikkert og visst, døren til kroen sparkes opp og inn tramper Gudenes far i egen person.

<br/><br/>«Bordet ditt er klart!» utbryter den korpulente kroverten underdanig. Han er allerede på vei til bordet i midten av rommet og veiver bort gjestene som sitter der. Et blikk på trådene av elektrisitet som skyter ut fra Zeus øyne og fingertupper advarer gjestene om at det er best å gi plass.

<br/><br/>Zeus stormer over til bordet og setter seg tungt på en stol som knirker under vekten hans. Et krus med øl står foran ham før han trenger å spørre.

<br/><br/>«Hvor lenge må jeg fortsette å vise hvor god jeg er blant disse dødelige før jeg kan vende tilbake til Olympus?» tordner Zeus. Kroverten begynner å si «… sikkert ikke så mye lenger», før han bestemmer at det er best å tie.

<br/><br/>Zeus følger en frodig servitrise med blikket før han rister på hodet og heller i seg ølet. Han har tatt seg for mange friheter før, som har ført til at kona bannlyste ham.

<br/><br/>«Flere kamper venter», sukker han høylytt, før han med tunge steg går ut i regnet igjen. "
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_22_Zeus_LocHeroName"		"Zeus"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_23_Kunkka_LocFieldNotes"		"Ruvende bølger krasjer mot klippene på vestsiden av Bivrøya. Jeg holdt en trygg avstand til kanten mens en kladdisk geitebonde med navn Tarn og jeg vandret på sletten ved siden av.

<br/><br/>«Alt sammen skjedde der ute», sa Tarn mens han pekte langt til sjøs. «Demonene kom i hopetall, og flåten vår hadde hendene fulle med å prøve å holde dem tilbake.»

<br/><br/>Andre flåter hadde blitt overmannet på et øyeblikk, konstaterte han. Andre flåter hadde ikke Kunkka. Den urokkelige admiralen ledet anfallet mot tilsynelatende umulige odds og nektet å gjøre retrett eller overgi seg selv om skute etter skute sank.

<br/><br/>«Magikerne hevder at de hjalp til, og kanskje gjorde de det, men gir du meg ett skip med Kunkka ved roret, så liker jeg oddsen min», sier Tarn.

<br/><br/>Selvsagt kunne verken demonene eller den kladdiske flåten måle seg med Malravn, det enorme sjømonsteret som kom opp fra dypet og la alt øde. Noen sier at uhyret tok Kunkkas skip med seg ned, men Tarn vil ikke høre på slikt.

<br/><br/>«Du kan fortsatt se skipet hans patruljere disse farvannene på klare netter», hevder han. «Og så lenge han er nær, er vi trygge.»"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_23_Kunkka_LocHeroName"		"Kunkka"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_25_Lina_LocFieldNotes"		"Solen steker over Kludder i en skyfri ørken av en himmel.

<br/><br/>Linas eksplosjon av hete fra lynnedslaget steker den store skorpionen jeg ikke hadde lagt merke til før det nesten var for sent. Lukter som fasan, om enn den minst appetittvekkende noensinne. «Denne veien», sier Lina, mens hun sparker det åttebeinte kadaveret ned fra sanddynen og strutter inn i huleåpningen.

<br/><br/>«Jeg møtte ørkenormen da jeg var ni. Den ser på seg selv som en slags reptilaktig farsfigur, så ingen bråe bevegelser ellers …» sier hun og maner frem en ildkule. 

<br/><br/>«Forstått.» 

<br/><br/>Vi runder hjørnet og ser den vikle seg ut, med ett glødende øye låst på meg. Den blunker plutselig, rister som en hund og brøler av latter. 

<br/><br/>«Du kan puste nå», Lina skubber til meg.

<br/><br/>Ved å bruke selve ilden gjenskaper de to Linas største slag – fortellingene er like imponerende som den svimlende oppvisningen av pyroteknikk.

<br/><br/>Så degraderes forestillingen til at Lina brenner lite flatterende piktogrammer av søsteren sin på huleveggen, stadig mer opphisset mens hun gjør det. Jeg går stille av sted, glad for å være enebarn. "
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_25_Lina_LocHeroName"		"Lina"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_26_Lion_LocFieldNotes"		"«Jeg har sanket tusenvis av sjeler», sier demonen Azagar fra magisirkelen som holder ham i sjakk. «Hver demon må samle titusen for å bli forfremmet til erkedemon. Jeg manglet kun to.»

<br/><br/>Azagar hadde vært en av helvetes lysende stjerner. Han hadde samlet de fineste sjelene, lurt hellige ledere, altruister og sågar en faktisk helgen. Demonheksen Løven («Lion») var blant hans største premier.

<br/><br/>«Han kjempet alltid for mannen i gata», sa demonen. «Men hvis det er én ting han elsket mer enn å gjøre godt, var det den overdrevne smigeren som fulgte med.»

<br/><br/>Azagar lovet Løven evig heder og ære om han bare fulgte ordre. Demonen forvrengte Løvens oppfatning av rett og galt og rettet innsatsen hans imot det rettferdige. Da Løvens sjel virkelig var fordervet, forlot Azagar ham og tok med sjelen hans tilbake til helvete, så trollmannen stod igjen med all harmen han hadde forårsaket.

<br/><br/>«Jeg drev og la planer om hvordan jeg skulle korrumpere en gudfryktig prest som min titusende sjel da Løven dukket opp i helvete og krevde å få sjelen sin tilbake», sa Azagar.

<br/><br/>Men det er ingen angrerett i helvete. Løven kunne ikke gjøre krav på sjelen sin igjen. Så i stedet fløy han i flint og hugget av demonens hånd. Da han kom tilbake fra helvete, var han full av sinne og hat.

<br/><br/>«Du, visste du at hvis du tar en måned fri fra å samle sjeler for å restituere deg, så nullstilles tellingen?» spør Azagar bittert. «Det visste pinadø ikke jeg.»

<br/><br/>«Så jeg måtte starte forfra. Så, det ser ut som om du snart er tom for blekk. Jeg kan skaffe deg uendelige forsyninger. For en pris.»"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_26_Lion_LocHeroName"		"Lion"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_27_ShadowShaman_LocFieldNotes"		"Skyggesjamanen Rhasta («Shadow Shaman») rakte hendene ut. Med en mild irritasjon og mer enn en smule skepsis – jeg er tross alt ingen tosk – tok jeg dem. Trollets rykte var i beste fall blandet, og jeg vet at disse såkalte «sjamanene» er bedre til å lese folkene de narrer, enn de er til å bli venn med de døde. Rhasta lukket de fæle hvite øynene sine og nynnet en melodi.

<br/><br/><i>Nå kommer narrespillet</i>, tenkte jeg. Enda mer tid og penger bortkastet. Men mens melodien summet videre, satte den seg fast på noe i bakhodet på meg. Den var så kjent, nesten som en duft som trekker i sjelen, på jakt etter et minne. Rhasta klukket med tungen og stilte meg et veldig personlig spørsmål, som jeg ikke vil dele her.

<br/><br/>Jeg prøvde å skjule reaksjonen min da Rhasta begynte å snakke med et nytt tonefall, som om noen jeg kjente for lenge siden, brukte halsen hans til å snakke. Etter at han, eller hun i dette tilfellet, hadde sagt det de hadde på hjertet, åpnet Rhasta øynene.

<br/><br/>Han løftet en bredbremmet hatt og gav meg et grusomt smil.

<br/><br/>«Nå kommer vi til det beste: din donasjon.» "
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_27_ShadowShaman_LocHeroName"		"Shadow Shaman"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_28_Slardar_LocFieldNotes"		"Den lille trejollen, lånt fra vennen til en fiende av en fiende, skvulper kaotisk over Skyggekystens krappe bølger mens jeg ror mot vinden. Det er alltid i motvind. Takk, Venmøy. 

<br/><br/>En grønn hale dukker plutselig opp og klasker ned en velkomst. Kontaktpersonen min. I en dansende vending virvler nagaen, en tidligere vakt for Det sunkne skattkammer, opp langs jollen og krever betaling på forskudd. Hun nevner også gjentatte ganger at hun «for øyeblikket er uten make.» 

<br/><br/>Da jeg har betalt henne (med kontanter, og bare med kontanter) forteller hun om hvordan hun og Slardar en gang forfulgte en merant som hadde stjålet en slags flammestav og flyktet ned i dypet. Smyvågingene brydde seg ikke om at innretningen praktisk talt var ubrukelig under vann, der flammene ble slukket før de kunne begynne. Det var av prinsipielle grunner.

<br/><br/>Så da den nådeløse Slardar tok tyven igjen, dro han tyven i land, stemplet stavens tupp i magen og langtidsstekte dem levende i et helt døgn. 

<br/><br/>«Stanken var ikke til å holde ut», hveste nagaen med beundring. «Men Slardar gav ham en siste lærepenge å ta med til graven.» "
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_28_Slardar_LocHeroName"		"Slardar"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_29_Tidehunter_LocFieldNotes"		"Strendene sør for Osehamn er milevis med uberørt hvit sand, med striper av tåke som har driftet ned fra havnen. Hvis tåken er spesielt tykk, kan den faktisk tilsløre skiltet «SVØMMING FORBUDT», som står nær vannkanten. Så for å være på den sikre siden har bystyret i Osehamn satt ut skilt omtrent for hver meter. Det er informasjon de ikke vil at du skal gå glipp av.

<br/><br/>«Området var en gang et reisemål for rike reisende», sier Pellen, eieren av et øde turiststed som ligger et lite stykke unna stranden.

<br/><br/>«Mange kjøpmenn kom hit», sier han med mutt stemme. «De tok med familiene sine for en avslappende uke, eller kom for å ordne handelsavtaler med andre kjøpmenn.»

<br/><br/>Men så kom Tidebass («Tidehunter»). 

<br/><br/>Først ble det urolig vann. Så kom det første skriket. Etterfulgt av flere skrik, og så mange flere skrik. Alle som var i vannet, var et enkelt bytte. Noen av de på land hadde en liten sjanse til å rømme, men bare fordi det var så mange av dem. Morderen var metodisk, frydefull og slaktet seg gjennom dem.

<br/><br/>«Det blå vannet der ute? Det var rødt. Den hvite stranden? Tok måneder med tidevann før blodet var vasket ut», sier Pellen. «Det var et år siden. Folk har ikke begynt å komme tilbake enda. Kanskje de aldri kommer tilbake.»

<br/><br/>Han retter opp et av skiltene. «En strand du ikke kan svømme på. Jeg skjønner dem godt.»"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_29_Tidehunter_LocHeroName"		"Tidehunter"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_2_Axe_LocFieldNotes"		"Av alle heltene som noensinne har satt sin fot på det jordiske planet, kan <span class='strikethrough'>veldig få</span>   <span class='strikethrough'>nesten ingen</span>   absolutt ingen måle seg med den store Mogul Khan, eller <span class='strikethrough'>Øksen  den mektige Øksen</span> den store og mektige Øksen («Axe»), som han er allment kjent som. Etter å ha vært vitne til <span class='strikethrough'>brutaliteten</span> artisteriet hans på nært hold, kan jeg uten å nøle si at han er <span class='strikethrough'>blant de modigste</span> absolutt uten tvil den modigste krigeren alle noen gang har sett. 

<br/><br/>Rødtåkegeneralen, den største av oglodiene, er like <span class='strikethrough'>likegyldig til døden</span>  <span class='strikethrough'>likegyldig til døden, som betyr at han ikke lar seg skremme av den</span>  kjekk som han er dødelig.

<br/><br/>Han er også bemerkelsesverdig på når det gjelder sitt eget ettermæle. Faktisk ville det ikke være feilaktig å antyde at jeg ikke er helt uten oppfordring til å gjengi hans utallige dyder.

<br/><br/>Mogul forteller meg at han likte den forrige setningen om hans utallige dyder. Han vil også at jeg skal påpeke at han ikke tvinger meg til å bare skrive ned alt han sier om hvor flott han er.

<br/><br/>Men han er også veldig flott. Skrev jeg bare, av meg selv. "
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_2_Axe_LocHeroName"		"Axe"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_30_WitchDoctor_LocFieldNotes"		"«Kommer du for helbredelse? Kanskje en nydelig forbannelse for en eks?\"

<br/><br/>Heksedoktoren Zharvakko («Witch Doctor») subber rundt i hytten sin, den største i landsbyen hans i jungelen på Prefektøya. De falleferdige hyllene var stappfulle av et sammensurium av vevde nipser, døde øgler og diverse hodeskaller. Så mange hodeskaller.

<br/><br/>«Alt du trenger, du har kommet til riktig doktor», sa han med en uventet munterhet.

<br/><br/>Holdningen hans bleknet litt da jeg forklarte at jeg ikke kom for helbredelse eller forbannelser, men lysnet igjen da jeg sa at jeg var villig til å betale – men for historien hans, ikke trylledrikker.

<br/><br/>«Vil du vite min historie? Hvor lang tid har du?» klukket han. «Jeg har den beste historien.»

<br/><br/>«Da jeg var bitte liten for mange år siden, var jeg knekt, stygg. Men gudene, de er nådige. De gir meg krefter. Jeg fikser meg selv.»

<br/><br/>Han rettet seg opp så mye som mulig, som vil si at han fortsatt var sammenkrøket og skakk, slo ut armene og pustet dypt, stolt, og veltet en beinstabel.

<br/><br/>«Og nå … ser ganske bra ut, eller?»

<br/><br/>Da en hodeskalle rullet til føttene mine, hadde jeg verken hjerte eller mot til å fortelle ham noe annet."
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_30_WitchDoctor_LocHeroName"		"Witch Doctor"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_31_Lich_LocFieldNotes"		"Jeg kan bare ikke se en måte en bunnløs grop kan eksistere på. Jeg kan se nøyaktig fem måter.

<br/><br/>Én: en tunnel rett gjennom planeten. To: en portal til et uendelig tomrom. Tre: en port til glemselen. Fire: en temporal utvidelse som saktner til en evig sneglefart. Fem: noe helt annet.

<br/><br/>Fyll en grop med vann, så har man et tjern. Gjør det bunnløst, så har man Svarttjernet. Ingen har studert det nærmere, dog ufrivillig, enn Draug («Lich»). En gang kjent som Ethreain, en ismagiker og tyrann, som ble styrtet. Deretter ble han kastet uti. Han brukte noen år på å falle og utallige flere hengende fast på et utheng – med god tid til å gruble.

<br/><br/>Jeg spurte ham om tjernet faktisk var bunnløst. Han gliste. Ansiktet hans er en leppeløs hodeskalle, så han har ikke mye valg. Likevel, det er urovekkende. 

<br/><br/>«Det var en som spurte meg om det en gang. Anhil? Nysgjerrig fyr. Altfor nysgjerrig.» Han lente seg inntil meg, med en frydefull stemme. «Jeg elsker smaken av uforsiktige geomantikere.»

<br/><br/>Glem Svarttjernet. Det er tydelig nok at Draugs fordervelse er bunnløs. "
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_31_Lich_LocHeroName"		"Lich"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_32_Riki_LocFieldNotes"		"Gatene i Slom var tåkete, det svake lyset fra gatelyktene etterlot mye i skyggene. Ikke at jeg ville ha lagt merke til ham selv midt på lyse dagen. Han introduserte seg i form av en kniv på strupen.

<br/><br/>«Hvorfor spør du om meg rundt omkring?» freste Riki. «Snakk fort. Jeg har ikke hele dagen på å bestemme meg om du skal leve eller dø.»

<br/><br/>Jeg hadde hørt at hæren som myrdet den kongelige familien hans hadde slått seg ned i Slom. Innen jeg ankom for å snakke med dem, hadde de få av dem som ikke hadde havnet i bakhold og blitt drept, flyktet. Jeg snakket sakte – stålet på strupen gjorde meg veldig var på å bevege stemmebåndet for voldsomt – jeg spurte om drapene hadde slukket hevntørsten.

<br/><br/>«Hevn?» Han virket oppriktig overrasket. «Hvilken hevn? Jeg hadde ikke mye kjærlighet til overs for familien min. Jeg hadde heller ingen rett til tronen.»

<br/><br/>«Jeg drepte ikke morderne deres for hevn. Jeg drepte dem fordi jeg kunne.»

<br/><br/>Og med det var han borte. Med unntak av skikkelig hjertebank var det ingen tegn til at han hadde vært der i det hele tatt."
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_32_Riki_LocHeroName"		"Riki"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_33_Enigma_LocFieldNotes"		"Det er mange historier om hvem eller hva Enigma er: forbannet alkymist, sort hull med bevissthet eller avgrunnen legemliggjort. Jeg var egentlig ikke så giret på å møte noen av dem.

<br/><br/>Den beste ledetråden jeg hadde, var journalen til en Jovat Kazran, som jeg fikk av sønnen til en alkymist som hadde mistet forstanden.

<br/><br/>«Glad for å bli kvitt den», sa han, nesten beklagende. «Jeg foreslår at du ikke leser i den.»

<br/><br/>Til tross for advarselen prøvde jeg. Jeg innrømmer at boken gikk over hodet på meg – for det meste uklare funderinger om mørk magi. Det hjalp heller ikke at den siste siden manglet. Jeg var på let etter en fagekspert som kunne forklare det, som satte meg på sporet av enda en alkymist ved navn Cedric.

<br/><br/>Jeg fant laboratoriet hans på et loft åpent for stjernene. Bøker og flasker var spredt rundt omkring. Magiske sirkler var krittet i rødt på steingulvet, omringet med lysstumper. Men Cedric var borte for lengst.

<br/><br/>Blindspor, oppdraget brått slutt. Det burde ha vært en lettelse. I stedet satt jeg igjen med en ubehagelig følelse. En bok som lover udødelighet og mangler den siste siden. Jeg mistenker at jeg ikke blir den siste personen som forsøker å spore den opp. "
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_33_Enigma_LocHeroName"		"Enigma"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_34_Tinker_LocFieldNotes"		"Selv etter årevis med misbruk og forsømmelse – huleveggene drypper med en væske som ved nærmere undersøkelse viser seg å kanskje ikke være vann – er Fiolettarkivet likevel mer ryddig enn en gjennomsnittlig keenkåk. Jeg hadde forventet, og klarte å sno meg unna, de sedvanlige dødsfellene som keenfolket liker å legge igjen for nysgjerrige besøkende til kunnskapslageret deres. Det krevde litt leting, men etter å ha dukket unna kanonkulen og spydfellen ned en gang som ledet til et siderom (og en piggrop), fant jeg omsider notatene til Baus om hva som førte til den såkalte Fiolettplatå-hendelsen.

<br/><br/>Jeg er ingen ingeniør, men jeg visste nok til at jeg sånn noenlunde kunne følge skribleriene til Baus. Arbeidet hans gikk langt utover alle andre keen jeg hadde hatt irritasjonen av å kjenne. Baus hadde mestret selve lyset og brukte innviklede metallrør og kuler for å bøye det etter sin vilje.

<br/><br/>Tonen i journalen gikk fra ekstatisk til panisk da Baus uunngåelig mistet kontrollen over et nytt leketøy som var laget for å skape et interdimensjonalt forsvarsskjold. Lys brettet innover seg selv, om igjen og om igjen inntil det – som en fjær på nippet til å springe – spratt voldsomt tilbake på plass og rev et hull mellom verdenen vår og en annen, mørkere verden.

<br/><br/>Og det konkluderte den nest siste journalen i arkivet. Jeg åpnet den siste og fant kun en enkelt setning: «Interdimensjonalt forsvarsskjold: Andre forsøk …»."
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_34_Tinker_LocHeroName"		"Tinker"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_35_Sniper_LocFieldNotes"		"Kardel nektet å gi meg et intervju med mindre jeg spilte dette teite og potensielt livsfarlige spillet med ham. Jeg gikk hundre steg vekk fra ham og holdt opp en papirbit, som jeg hadde revet ut av journalen, med et grovt skissert ansikt. Før jeg kunne blunke suste et skudd over meg og laget et hull midt i målet.

<br/><br/>«Ta hundre steg til», brølte han. Jeg rev ut en ny side og gikk enda lenger unna. Nok en gang gikk det rett gjennom.

<br/><br/>«Gå enda lenger». Det gjorde jeg. «Nei, lenger». Jeg kunne knapt se eller høre ham. Nok en gang var skuddet en innertier.

<br/><br/>Da vi senere snakket over en øl, la Kardel ut om strevet med å være en keen som selv andre keen hadde mistillit til på grunn av en eller annen latterlig profeti. De fleste anerkjenner ham bare når de har en tung pengesekk og noen som må drepes. Med meg av alle folk fikk Kardel et lite pusterom fra ensomheten."
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_35_Sniper_LocHeroName"		"Sniper"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_36_Necrophos_LocFieldNotes"		"Et tykt teppe av forråtnelse omsluttet den lille landsbyen Brylskog som et liksvøp. Det var som å puste gjennom et tykt tøystykke. Jeg vandrer gjennom de stille gatene og så etter noen som muligens kunne snakke om den korrupte munken Rotund’jere.

<br/><br/>Han hadde vært igjennom her nylig. Det var tydelig fra de oppblåste likene som lå strødd i gatene. De var dekket av svarte blemmer, hvorav de fleste hadde sprukket, som hadde bløtlagt bakken med en slags blodlignende væske som nektet å størkne.

<br/><br/>Enkelte hadde hostet opp det jeg antar er blod. Andre, nådig, døde tilsynelatende før sykdommen kunne nå lungene.

<br/><br/>Jeg håpet at det hadde gått nok tid siden Rotund’jere hadde vært innom Brylskog til at pesten kunne forsvinne. Likevel rørte jeg ingenting før jeg hadde forlatt stedet.

<br/><br/>Det er et døgn siden jeg dro fra stedet, og hver eneste lille kiling i halsen gir meg panikkartede svettetokter. Jeg håper bare at hvis Nekrofos’ sykdom skulle ta meg, hadde den gjort det allerede."
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_36_Necrophos_LocHeroName"		"Necrophos"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_37_Warlock_LocFieldNotes"		"«Han er ikke velkommen her», mumlet Umboldt Tarnath, dekan ved Ultimyrakademiet.

<br/><br/>Det er høyt under taket på kontoret hans, som fungerer som et utsmykket bibliotek (som også fungerer som et laboratorium). Dekanen vandret fram og tilbake mens han brummet om Demnok Lannik, Heksemesteren («Warlock»).

<br/><br/>Lannik hadde gjort seg bemerket som sjefskurator og anskaffelsesleder for Ultimyr. Anerkjennelsen hans vokste i takt med at han viste en enestående begavelse for den magiske kunsten. 

<br/><br/>Dessverre viste han også en usunn kjærlighet til smiger og en manisk besettelse av å mestre mystiske krefter. Han var ikke fornøyd med vanlig trolldom, så han oppsøkte mørke og farlige ritualer. Manien overveldet ham og skubbet ham ned stadig mørkere stier.

<br/><br/>«Til slutt spikket han seg en stav av beventre og brukte den til å tilkalle en demon, noe som er <i>veldig</i> forbudt på skoleområdet», sa Tarnath.

<br/><br/>Nå sies det at Lannik skriver sin egen svartebok, som Tarnath mener inneholder forbudte trylleformler og lumske besvergelser.

<br/><br/>«Det er et skritt for langt for Ultimyr», freste dekanen. «Så nei, han er ikke velkommen her lenger. Og en dag kommer noen til å ha mot nok til å gi ham beskjed om det.»"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_37_Warlock_LocHeroName"		"Warlock"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_38_Beastmaster_LocFieldNotes"		"I den forvitrende, høytliggende byen Slom sverger en stallkar at Karrok en gang lammet et villsvin. Ikke med en hammer, men med et perfekt svar på tiltale. 

<br/><br/>«Det skrek til ham. Han gryntet tilbake. Det var helt målløst.»

<br/><br/>Nå kalles han Beistmeister («Beastmaster»), og Karrok rynker på nesen av dette. Jeg spurte om hvilket navn han selv foretrekker. Han gryntet: «Beistvenn.»

<br/><br/>Karrok vokste opp blant beistene i det kongelige menasjeriet: løver, aper og enda mer eksotiske skapninger. («Jeg pleide å spa ut stedet», framsetter stallkaren. «Noen gang sett griffmøkk? Ikke hva man skulle tro.»)

<br/><br/>En av skapningene snakket – ikke høyt, men gjennom tankene – og tryglet om frihet. Kongen lo og slo den til blods. Karrok prøvde å helbrede den og knyttet seg til den i et desperat forsøk på å redde livet dens.

<br/><br/>Natten den til slutt døde, sang skapningen en dødssang som gav gjenklang langs alle veggene i menasjeriet. Så lyden av en enkelt sjel i stille gråt. Så ingenting. Og så lyden av hundre bur som åpnes, sakte, systematisk, en om gangen. 

<br/><br/>Kongen ble funnet skamfert neste morgen, fra hover og nebb, tenner og klør. Det er ingen som vet det siste han hørte. Men fra ansiktsuttrykket hans var han ikke så glad for å høre det. "
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_38_Beastmaster_LocHeroName"		"Beastmaster"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_39_QueenofPain_LocFieldNotes"		"Uldamine, en selvskreven historiker innen den falne byen Elze, hvis bøker var usedvanlig populære, tittet opp fra virvaret av sider som lå foran seg. Hun gav meg et kjølig smil.

<br/><br/>I det rotete biblioteket hennes lå det utallige bøker. Flere av dem hadde hun skrevet selv. Noen av omslagene tydet på at de ikke utelukkende var historiske.

<br/><br/>«Så du vil vite mer om Akasha», sa hun skarpt. «Finn deg en stol.»

<br/><br/>Jeg satt og hørte på fortellingen hennes om Akasha, Smertens dronning («Queen of Pain»). Den siste kongen av Elze hadde beordret demonologene sine til å tilkalle et vesen bestemt for å forårsake smerte.

<br/><br/>Innbyggerne i Elze var en gudfryktig gjeng. Tanken på at en skapning ble tilkalt for å torturere fanger virket støtende. Da de fant ut at Akasha faktisk hadde blitt tilkalt for å torturere kongen på soveværelset, vekket det forargelse.

<br/><br/>«Hylingen hans kunne høres over hele Elze», sa hun og rødmet litt. «Jeg har skrevet om alt dette i en av bøkene mine … la meg finne den.»

<br/><br/>Mens hun lette, nevnte hun at folket i Elze hadde styrtet kongen på grunn av hans … appetitt. Det frigjorde Akasha fra makten hans, og nå sprer hun pinen sin overalt.

<br/><br/>«Jeg skriver en bok om det nå», sa hun. «Den kommer til å gå som varmt hvetebrød.»"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_39_QueenofPain_LocHeroName"		"Queen of Pain"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_3_Bane_LocFieldNotes"		"Til å være et tempel skåret dypt inn i overflaten av Bivrøya for evigheter siden, skjult for uønskede øyne ved hjelp av mystisk magi, var Nyktashas katedral bemerkelsesverdig lys.

<br/><br/>Fakler lyste opp veien for hver meter, og veggene var malt hvite for å reflektere lyset.

<br/><br/>«Disse veggene var en gang svarte og høyrøde», hvisket en prestinne av Nyktasha. «På den tiden da vi trodde at frykt bare var en følelse, en sinnstilstand.»

<br/><br/>Disse ordene fra en disippel av fryktens gudinne var overraskende. Men selv om Nyktasha skapte redsel, fant hun ingen nytelse i den.

<br/><br/>«Hun utstrålte ganske enkelt sin egen frykt til den dødelige verden», forklarte prestinnen høytidelig. «Men det var kontrollert. Det hadde et formål. Det var aldri ondsinnet.»

<br/><br/>Aldri ondsinnet, det vil si inntil gudinnens egne mareritt satte Skrømtet («Bane») til verden – en legemliggjøring av frykt så stor at Nyktasha skilte den fra sinnet sitt for å unngå å bli gal. Hun har ikke sovet siden.

<br/><br/>«Det var da frykt ble noe mer», grøsset prestinnen. «Det var da frykt ble sitt eget element.»"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_3_Bane_LocHeroName"		"Bane"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_40_Venomancer_LocFieldNotes"		"I den fuktige og dunkle syrejungelen på Jidiøya satt jeg med beina i kors foran høvding Okot av Jomoko, mens en unggutt i fjærkappe slet med å gjengi ordene til den gamle jegeren på mitt språk.

<br/><br/>«Før», sa unggutten, «Aktoks folk plyndret her. Ta sønner, ta døtre. Til ofring. For å vekke slangeguden.»

<br/><br/>Høvdingen spyttet ned i mosen. «Dårlig gud. Sluker verden.»

<br/><br/>«Men så», fortsatte unggutten og gestikulerte mens han snakket, «mange måner, ingen plyndring. Vi går og ser. Ser fra trærne.» Han kikket på høvdingen, som nikket. «De borte. Hele landsbyen. Bein på bakken, hytter ødelagte.»

<br/><br/>Jeg spurte om det ikke var en lettelse. Unggutten tolket ordene mine, og den gamle mannen brølte en gledesløs latter.

<br/><br/>«Du forstår ikke», oversatte unggutten, med lavere stemme. «De mislyktes ikke. De vekket Aktok. Vi ser ham krype fra jorden. Grønn hud. Blomster på ryggen. Store, skarpe tenner. Drypper av gift.»

<br/><br/>Høvdingen lente seg inn, med tenner svarte av betel, og kvekket på sitt eget språk. Unggutten svelget før han brakte ordene videre.

<br/><br/>«Han bukter seg unna. Vi håper han ikke kommer tilbake. Men nå, Aktok lever.» "
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_40_Venomancer_LocHeroName"		"Venomancer"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_41_FacelessVoid_LocFieldNotes"		"Gitt hvor lite vi vet om vesener fra det fjerntliggende riket Claszurem, bestemte jeg meg for å studere Blankansiktet på trygg avstand. Selvfølgelig, når emnet er kjent som enten Blankansiktet («Faceless Void») eller Mørktåk, er det vanskelig å si nøyaktig hva som regnes som trygg avstand.

<br/><br/>Heldigvis eller uheldigvis hadde jeg ikke så mye valg. Jeg sporet ham opp under det tette løvtaket i Fældals jungel i … en dag? Fem dager? Umulig for meg å si. Men hver gang jeg fikk et glimt av den gyselige skikkelsen hans, ble føttene mine blytunge, som sakket meg ned mens han fortsatte ufortrødent videre.

<br/><br/>Nå og da kom jeg nærme nok til å få en skikkelig titt på ham, men så dukket han plutselig opp dobbelt så langt unna som for et øyeblikk siden. 

<br/><br/>Omsider endte jeg opp med å være helt frosset, og han kom smygende opp til meg for å snuse. Det virket ikke som at han så på meg som en trussel, gudskjelov. Han la bare hodet på skakke, så på meg fra topp til tå med det øyeløse og blanke ansiktet, og skred av gårde. Jeg stod og stirret på ham, trollbundet.

<br/><br/>Etter det bestemte jeg meg for at det lureste var å ikke forfølge ham videre. Mørktåk er sannsynligvis et av de mysteriene man bør la være uoppklart."
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_41_FacelessVoid_LocHeroName"		"Faceless Void"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_42_WraithKing_LocFieldNotes"		"Aldrik Busketorn blar fort gjennom sidene i en enorm bok i biblioteket i Qaldin, og han finner endelig det han leter etter.

<br/><br/>«Der er det», sier han, og peker med et klukk. «Grusomt, er det ikke?»

<br/><br/>Prentis, en historiker som er godt kjent med historien om den legendariske kong Ostarion, har funnet en side som viser en tegning av et slott laget av bein. Sirkler av hodeskaller på toppen av søyler laget av skinnebein. Størrelsen på slottet antyder at titusenvis har bidratt til byggematerialene, og jeg kan ikke forestille meg at de gjorde det frivillig.

<br/><br/>«Ostarion ønsket å ha fullt herredømme. Men ikke nok med det, han ville ha fullt herredømme til evig tid», sa Busketorn. En ambisiøs fyr. «Slottet hans var både en festning og en advarsel.»

<br/><br/>I den hensikt gikk kongen gjennom et forbudt ritual. Ved å bruke både sjelene til fiender og undersåtter bandt han seg til riket for alltid, ikke som menneske, men som spøkelse.

<br/><br/>«Han er ikke helt levende, men han er levende nok … til sine formål, i alle fall», sier Busketorn. «Kongeriket hans har falt, men han er fremdeles der ute et sted og krever troskap eller død. Eller som oftest begge deler.»"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_42_WraithKing_LocHeroName"		"Wraith King"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_43_DeathProphet_LocFieldNotes"		"«Far var en av de siste til å motta en av Krobelus’ profetier», kaklet den eldgamle hertuginnen i den utsmykkede hagestuen sin. En ung tjener skjenket henne te mens hun sank sammen i stolen sin.

<br/><br/>Krobelus var en spåkone for de rike. Hun hadde fått evnen til å se forbi sløret som skiller de levende fra de døde, og disse glimtene gav henne hvisken om fremtiden.

<br/><br/>«Hun fortalte far om et mørke som ville sluke ham om to år», sa hertuginnen. «Men han var ved god helse. Arrogant.» Han spurte spåkonen hvorfor, hvis hun var så dyktig til å spå andres skjebne, hun ikke hadde brydd seg med å spå sin egen.

<br/><br/>Dette viste seg å være feil spørsmål å stille. Fordi det ble det eneste som Krobelus ikke kunne svare på. I årevis hadde hun spottet døden, solgt hemmeligheter fra sløret til den som betalte mest. Men når hun vendte synet innad, spottet døden henne tilbake. Sin egen skjebne var den eneste hun ikke kunne se.

<br/><br/>Så hun krysset sløret i stedet, og ofret seg selv for å tilrane seg dets hemmeligheter. Døden nektet henne. Hun ble sendt tilbake, om igjen og om igjen, tynnere og forandret etter hver gjenoppstandelse, fornektet en endelig hvile. Og et endelig svar.

<br/><br/>«Fars skjebne gikk i oppfyllelse, til slutt», hveste hertuginnen. «Fordi Krobelus forutser ikke lenger døden. Hun bringer den.»"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_43_DeathProphet_LocHeroName"		"Death Prophet"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_44_PhantomAssassin_LocFieldNotes"		"Jeg kjenner langs det kjølige murverket på utsiden av kapellet. Ingen fuger. Interessant. Følget mitt, en formell priorinne iført en tung krigsdrakt, sier at det er forbudt å snakke med Mortred – med noen av slørsøstrene. Hun antyder at det å avvise meg var et tegn på vennlighet. At om jeg ble, var det ikke godt å si hva Mortred kunne gjøre mot meg.

<br/><br/>Flott. To måneder med å spore opp ledetråder, granske rykter, snakke med hensynsløse ledere av snikmordergilder (ikke særlig imøtekommende), og alternativene mine er å gi opp eller bli drept. Jeg forteller priorinnen at jeg er villig til å ta sjansen.

<br/><br/>Plutselig blir den krigskledde priorinnen uskarp. Fra den vibrerende silhuetten trer slørsøsteren jeg kom for å finne, frem.

<br/><br/>Likevel hopper jeg.

<br/><br/>«Dødens jærtegn kan ikke sees på deg», forsikrer hun meg.

<br/><br/>«Godt å vite», sier jeg og prøver å tvinge frem et smil.

<br/><br/>«Så … du kan stille ett spørsmål.» 

<br/><br/>Jeg spør om hennes yngre år.

<br/><br/>Tatt opp i ordenen, fra hjemmet til en kremmer fra Tares hun knapt husker – barndommen hennes var en endeløs syklus av knivtrening, meditasjon og lapping. Hun hopper over innvielsesritene, men med et spøkelsesaktig smil innrømmer hun at hun var den yngste noensinne til å ta på seg sløret som 12-åring.

<br/><br/>Hennes første drap? En hemmelighet bare hun og liket kjenner. Hennes andre? Oppkomlingskongen i Kvitskavl. Aldri hørt om ham? Akkurat.

<br/><br/>Før jeg får tid til å følge opp, er den gamle «krigsdrakten» tilbake. Sukk.

<br/><br/>Burde ha sett det komme. "
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_44_PhantomAssassin_LocHeroName"		"Phantom Assassin"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_44_PhantomAssassin_LocPersonaFieldNotes"		"Smuget luktet brent lampeolje og safran, en skarp lukt som ble hengende igjen i neseborene. Brosteinene var fortsatt dekket av blod, men kjøpmannens kropp var blitt hentet av Revtels vektere, visket ut like ryddig som en oppføring i regnskapet.

<br/><br/>En kald kniv presset mot strupen min. «Hvem gjorde dette?» forlanget en stemme – lavmælt, påtrengende, uinteressert i småprat.

<br/><br/>Jeg blunket. «Jeg … kan kun fortelle det jeg har funnet.» Jeg pekte på blodet, på avstandene, de tydelige buene. «En tveegget kniv. Et vitne så en tilslørt skikkelse. Og alt skjedde innenfor den siste timen.»

<br/><br/>Kniven trakk seg tilbake. En slank figur trådte frem fra skyggene. Øynene hans flakket over ansiktet mitt. Et lite nikk. «Da har hun ikke kommet langt.»

<br/><br/>Jeg pustet ut – og før jeg rakk å trekke pusten ferdig, var han borte. Ingen fottrinn, ingen rasling, bare tyngden av fraværet hans og følelsen av at hva enn slags beregning som drev ham hit, ville følge sporene videre, og at mer blod lå i vente. "
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_45_Pugna_LocFieldNotes"		"Klosteret lå i ruiner. Svarte bjelker strakk seg som klør mot himmelen. Jeg vandret i asken og skrev ned observasjoner i notatboken min.

<br/><br/>Hånlig latter stoppet meg midt i setningen. Jeg så opp på et skjelettaktig skrømt, svøpt i grønn ild og sparsomme, men kongelige klær, og øyne som lyste av fandenivoldsk grusomhet.

<br/><br/>Panikken slo meg. «Jeg … du må være …»

<br/><br/>Skrømtet rappet til seg notatboken min og bladde gjennom rablerier og randbemerkninger, med samme fascinasjon som et barn som plukker vingene av en flue. Sidene flakket til han fant de som handlet om landsbyene i nærheten, samt lokalhistorien som hadde ledet meg til dette stedet i jakten på Pugna. Nå som jeg hadde funnet ham, angret jeg på at jeg noensinne hadde lett etter ham.

<br/><br/>Pugnas glis så ut til å vokse. Med et lunefullt knips brant han opp sidene som omtalte hans oppholdssted i et bluss av grønn ild. Han kastet boken uaktsomt bort og røsket fjærpennen fra hånden min. «Min!» knegget han. Og så var han borte.

<br/><br/>Jeg plukket opp restene av notatboken min og sank sammen mot en svidd vegg. Jeg fant meg en kullbit og begynte å skrive igjen. "
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_45_Pugna_LocHeroName"		"Pugna"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_46_TemplarAssassin_LocFieldNotes"		"En urolig helbreder vinket meg hastig inn i et overdådig utsmykket rom i hospicet.

<br/><br/>«Helsetilstanden hans svinner», peser han. «Ingen somling.»

<br/><br/>Ryktet om somlingen min har spredd seg igjen.

<br/><br/>Støttet opp på dunputer i en himmelseng ligger den tidligere hertugen av Uhatu. Øynene er skarpe, de trygler om å fortelle historien hans.

<br/><br/>En glupsk appetitt for arkana førte ham til en mesterkodeks som sies å avsløre den skjulte døren til all viten. Uheldigvis hadde ryktet om hans søken etter kunnskap tiltrukket seg feil type oppmerksomhet. Han var halvveis gjennom en besvergelse som skulle låse opp universets skjulte hemmeligheter da Lanays psykiske kniv trommet mot tinningen. Mesterne hennes hadde beordret å snikmyrde ham, men i bytte mot kunnskapen han hadde skaffet seg, foreslo hun et kompromiss.

<br/><br/>Nok av sinnet hans måtte slettes for at han kunne betraktes som død, men han skulle bli brukt til å statuere et eksempel og våkne opp én gang om dagen for å fortelle historien sin. Kniven hennes gled inn i sinnet hans. Resten av livskunnskapen han hadde ervervet seg utenom den tragiske historien, gled inn i Lanayas sinn.

<br/><br/>Hertugens øyne ble uklare, og han sank bakover. Han puster, men rører seg ellers ikke. 

<br/><br/>I det minste har han en god seng. "
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_46_TemplarAssassin_LocHeroName"		"Templar Assassin"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_47_Viper_LocFieldNotes"		"Et uttømt yr prøver sitt beste for å hele de rykende flekkene som er igjen i tregrensen. <i>Plopp-fres, Plopp-fres,</i> hver gang en dråpe lander på enda en glødende stubbe av tusenårsgammel furet alm.  

<br/><br/>Skogvokteren Arrol holder ut en kobberslant og slenger den inn i den smeltende pølen. Den forsvinner øyeblikkelig i en røyksky av giftig gass.

<br/><br/>«Sa jo at det var fæle greier», klukker han. Jeg plystrer i forskrekket beundring. Jeg stirrer på resultatet av det siste syreangrepet fra en ussel huledrage ved navn Hugg («Viper»). 

<br/><br/>Beboerne i skogen, fra de som bor nær tregrensen, til de som er gjemt dypt nede i de mørkeste, grisgrendte strøk, hadde gått sammen og leid inn skogvokterne til å drepe huledragen. Hugg hadde krevd, ganske så pågående, og temmelig voldelig, at skogfolket skulle tilbe den. Så langt hadde skogvokterne vært lite til hjelp med å avverge angrepene. Piler og sverdslag er ikke særlig produktive mot et beist hvis utsondringer smelter buer og sverd. 

<br/><br/>Jeg spør om de har forsøkt å tilbe den enda. Det gir meg et blikk fra Arrol, som jeg feiltolket som at han ikke hørte meg, så jeg spør igjen, og denne gangen får jeg et blikk som forteller meg at han hørte meg den første gangen. Yret, takk og lov, blir til regn, og vi løper for å søke ly i det som er igjen av den ulmende skogen. "
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_47_Viper_LocHeroName"		"Viper"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_48_Luna_LocFieldNotes"		"«Så du har allerede møtt Nova», sier krigeren gjennom hjelmen idet hun skrider ut av Nattsølvskogen, med glavin som glinser i stripene fra det rødlige månelyset.

<br/><br/>Det har jeg. Den enorme katten har presset meg opp mot et tre. Jeg kan vedde på at den kan svelge meg i to jafs. Tre hvis den vil nyte smaken.

<br/><br/>«Hva gjør du her? Og si sannheten», advarer Luna. «Gudinnen forteller oss om du prøver å lure oss.»

<br/><br/>Jeg prøver å trekke pusten med en kattepote på størrelse med en ambolt på brystet. Jeg gisper meg gjennom en forklaring om at jeg var her for å høre historien hennes. Månens glød skifter fra rødlig til sølv og nådig mister katten interessen for meg og rusler unna. Ikke <i>veldig</i> langt unna, skal sies.

<br/><br/>Luna forteller at hun en gang var en stor kriger i en hær som hadde blitt knust. Hun vandret målløst, på dødens rand, drevet til galskap av sult, da månegudinnen Selemene sendte Nova for å sette henne på prøve. Hun hadde åpenbart bestått.

<br/><br/>«Når jeg nå går i krig, er det i hennes tjeneste», sier hun ærbødig. «Når jeg spiller blod, er det for henne.»

<br/><br/>Med dette hoppet hun opp på Novas rygg, og paret spratt unna. Selemene hadde reddet henne fra sult. Fra galskap, det er jeg ikke så sikker på."
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_48_Luna_LocHeroName"		"Luna"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_49_DragonKnight_LocFieldNotes"		"Herr Davion den modige. Herr Davion den vise. Herr Davion den edle. Det må være vanskelig å være en ridder som er så godt likt av alle han møter. Davion solte seg aldri i oppmerksomheten, men jeg la merke til et lite smil da lokale piker albuet seg frem for å få et glimt av helten.

<br/><br/>Men det var ett navn som fikk ham til å reagere: Herr Davion, dragedreperen. Dette slo meg som nesten komisk. Var han ikke best kjent for å ha drept den berømte dragen Slyrak? Bar han ikke skjellene til fiendene sine?

<br/><br/>Jeg har sett falsk beskjedenhet før, så jeg spurte ham direkte da følget hans reiste til Haupstad. For første gang så jeg at øynene ikke bare var hans egne. Da han drepte Slyrak, hadde han ikke bare absorbert enorm dragekraft – stakkars, han hadde også absorbert en ubeleilig <i>empati</i> for sin største fiende. (Ubeleilig hvis man er en berømt dragedreper.)

<br/><br/>Betyr dette at han har gitt opp å drepe drager? Ikke nødvendigvis. Det er ikke som om Slyrak var venner med <i>alle</i> drager. Slik jeg forstår det, syntes han mange av dem var ulidelige, og han har utallige høner å plukke. Så de har kanskje bare kommet til en slags forståelse. "
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_49_DragonKnight_LocHeroName"		"Dragon Knight"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_4_Bloodseeker_LocFieldNotes"		"Som man sier, «Dit Iczoxtotec drar, følger Strygwyr hakk i hjel.» 

<br/><br/>Det er selvfølgelig bare de andre beinjegerne som kaller ham Strygwyr. Fiender kaller ham vanligvis Blodstrupen («Bloodseeker»). Og venner? La oss bare si at det ikke er så mange av dem.

<br/><br/>Så uansett, jeg er på sporet at den store fuglen Iczoxtotec når den svever mot en gjeng med oglodiske leiesoldater som Blodstrupen er i ferd med å slakte. Det kan være den eneste sjansen til et møte ansikt til ansikt. Et halvt ansikt i hvert fall.

<br/><br/>Jeg kommer fram idet han kløyver en etternøler i to ryddige og merkelig like hauger, og den mystiske rustningen hans trekker til seg hver en blodrød dråpe. Jeg svelger. «Var du alltid, um, slik?»

<br/><br/>Han legger merke til meg for første gang. Og overraskende nok svarer han.

<br/><br/>«De flådde krevde et blodoffer», peser han. «Jeg må skjenke det, ellers samler de det blodet fra mitt folk.»

<br/><br/>Jeg trekker meg unna. Du trenger ikke å tørste etter blod for å kunne gjenkjenne når noen andre gjør det. Heldigvis, akkurat da, får han øye på flere leiesoldater som kommer tilbake til leiren. Heldigvis for meg. Ikke så heldig for oglodiene.

<br/><br/>Jeg benytter muligheten til å slippe unna mens han kløyver seg gjennom dem. Jeg får nok ikke flere sjanser. "
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_4_Bloodseeker_LocHeroName"		"Bloodseeker"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_50_Dazzle_LocFieldNotes"		"«Jeg er ikke et monster», forsikret Glimre («Dazzle») meg.

<br/><br/>Da jeg tok ham igjen, stod han bøyd over kroppen til en døende hjort i et skyggefullt skoglandskap et stykke utenfor fjellene i Tåkeskogen.

<br/><br/>«De sa at Nothlriket fordervet meg. Men det bare viste meg min ideelle form», peste han forarget.

<br/><br/>Glimre var bare en gutt da han påtok seg det lumske ritualet som skulle la ham ferdes til riket. Rådet til Dezunordenen, som har oppsyn med ritualet, hadde advart ham mot å dra. Han var for ung, for uerfaren. Likevel insisterte han på at han var klar, så de tillot det. Rådet trøstet Glimres mor over hans visse død da, til deres forbauselse, han kom tilbake.

<br/><br/>«Dessuten, hadde et monster gjort dette?»

<br/><br/>I neste øyeblikk skyter han et lakserødt lysglimt ut av hånden som treffer hjorten. Hjorten reiste seg rett opp på beina og ristet på hodet, som om den kastet av seg et mareritt.

<br/><br/>Historiene stemte vel ikke, tenkte jeg, inntil han kaklet og slapp løs et hvitt glimt fra den andre hånden, som felte hjorten igjen. Kanskje de stemte likevel."
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_50_Dazzle_LocHeroName"		"Dazzle"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_51_Clockwerk_LocFieldNotes"		"Skrallesaks gjentok «ikke rør den» for hver tannhjulfylte skrekk jeg bevegde med mot for å inspisere i det skrekkfylte verkstedet hans. Jeg fortalte ham at jeg ikke hadde til hensikt å gjøre det noensinne. Jeg var ingen tosk. Men jeg forsto også at advarslene var en slags form for skryt pakket inn som bekymring.

<br/><br/>Riktignok var selvsikkerheten hans velfortjent. Og basert på antallet lemlestelsesdødsfall som ble tilskrevet Skrallesaks, var rådet hans velbegrunnet. Da jeg spurte om flekker rundt omkring på oppfinnelsene var blod eller rust, nikket han ganske enkelt og smilte, som om vi delte en intern spøk. Jeg innså at enkelte av forsøkspersonene kanskje ikke fikk den samme advarselen jeg hadde fått.

<br/><br/>Nei, Skrallesaks brydde seg faktisk ikke om uskyldige folk ble lemlestet i verkstedet hans, men han var klar over at det ikke alltid hjalp keenfolkets allerede svake rykte.

<br/><br/>«Det siste jeg trenger, er en gjeng med landsbyboere som dukker opp med fakler og høygafler», klaget han. «Å flytte alt dette skrapet er en pest og en plage.» "
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_51_Clockwerk_LocHeroName"		"Clockwerk"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_52_Leshrac_LocFieldNotes"		"Det sies at ekte visdom er å vite at man ikke vet noe. Så hva kaller man det når man vet for mye?

<br/><br/>Ifølge legenden bærer filosofen Leshrac denne byrden. I sin søken etter å avdekke naturens mysterier, så han inn i de kronoptiske krystallene – hjemsøkte steiner som gir et glimt inn i kjernen av hele skapelsen.

<br/><br/>Det han så der, var så naturstridig at det delte sinnet hans i to. Nå lever bevisstheten hans mellom to verdener, begge av dem er onde og nådeløse.

<br/><br/>I disse dager kaller enkelte ham den plagede sjel. Det kan høres dramatisk ut, men de som har støtt på ham og overlevd, beretter at tittelen ikke er altfor overdreven. Om noe, sier de, er den mer som en diagnose.

<br/><br/>Etter sigende drev ikke lærdommen ham til vanvidd, så langt som den drev ham til ONDSKAP. Hvis han må forstå de bitre sannhetene som forgiftet sinnet hans, mener han det bare er rett og rimelig at andre må ta del i denne smerten."
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_52_Leshrac_LocHeroName"		"Leshrac"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_53_NaturesProphet_LocFieldNotes"		"Det er vanskelig å ikke legge merke til alle skiltene når man trer inn i Floketreskogen.

<br/><br/>«Han forlanger at du ikke etterlater deg noe», står det på ett. «Han forlanger at du ikke hogger ned noe», står det på et annet. «Han forlanger at du ikke plukker noe å spise», står det på et tredje.

<br/><br/>Disse forteller ikke besøkende at de skal holde seg unna – de forteller besøkende at de må vise hensyn og ikke gjøre unødig skade. Alene kunne det kanskje vært lett å avfeie skiltene som noe en gamling i landsbyen har satt opp for å beskytte landområdene sine. Men dette var Floketreskogen – et sted som ligger langt unna enhver by av noen slags betydning, og som er fullt av knudrete og ærlig talt ugjestmildt løvverk. Kun en tåpe hadde prøvd å utfordre truslene som ligger bak disse skrevne oppfordringene, og jeg er ingen tåpe.

<br/><br/>Jeg gikk varsomt inn i skogen, og ikke overraskende møtte jeg snart på en vogn med tåper. Ranker tykkere enn beina mine bandt likene fast i bakken. Fingeraktige grener grep de reisendes økser, som nå til evig tid kommer til å stå slått inn i de mosegrodde halsene deres. Sopper grodde ut av munnene deres.

<br/><br/>Jeg fant en planke og skriblet sammen et fjerde skilt, som jeg satte nær ødeleggelsen: «Vennligst les skiltene»."
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_53_NaturesProphet_LocHeroName"		"Nature's Prophet"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_54_Lifestealer_LocFieldNotes"		"Drom, slakteren i Åshavn, var en diger brande med et strengt øyenbryn og en slåsskjempes flate nese. Han var likevel rastløs. De bulende øynene hans flakket rundt i den sjaskete cellen hans.  

<br/><br/>«Devarks fangekjeller er siste stopp for oss som sendes hit», sier han. «Jeg var i cella mi da jeg hører noe bråk. Jeg titter ut og ser de vaktene, de bare slakter hverandre. Oss fangene, vi begynner alle å juble. På tide at de fikk som fortjent. Men så ble det skikkelig stille. Og da så jeg den.»

<br/><br/>En vakt, i en slags transe, hadde åpnet cellen dens. Han ble omgående  revet i filler.

<br/><br/>«Greia var høy, men ikke nok med det, den var LANG. Tenner på tenner. Bein der det skulle ha vært hud. Øyer innstilt på å gjøre skade», svelget Drom.

<br/><br/>Neste morgen kom fengselspresten for å holde morgenpreken. Etter å ha kastet opp av blodbadet, hevdet han at det var Guds straffedom.

<br/><br/>«Men enhver gud som tillater at den tingen finnes, er ikke verdt å be til», grøsset Drom.

<br/><br/>Fengselspresten trodde det var et tegn. Han tilbød fangene friheten. Bare Drom ble værende.

<br/><br/>«Så lenge den tingen er der ute», sa han, «så blir jeg her inne.»"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_54_Lifestealer_LocHeroName"		"Lifestealer"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_55_DarkSeer_LocFieldNotes"		"«En kamp til», insisterte Ish'Kafel, Mørkets seer («Dark Seer»).

<br/><br/>Han utfordret meg nettopp til et fjerde parti av et strategispill hvor vi leder hærer av kloner på slagmarken. Jeg tapte de tre første så raskt at jeg lurte på hvordan han – en stor krigsstrateg – kunne finne glede i det.

<br/><br/>«Krig handler ikke om glede», irettesetter han meg da jeg spør. «Og et skarpt sinn kan oppdage nye strategier selv i møte med motstandere hvis sinn er svakt.»

<br/><br/>Hmm. Vel, hvis det ikke handler om glede, virker det i det minste som at spillingen beroliger ham. Mens vi spiller, og jeg taper, åpner han opp om fortiden sin.

<br/><br/>Før de får evnen til å styre energi, erindrer han, mestrer barna fra hjemplanet hans kroppene sine først. Ish'Kafel trente i mange kampsporter og vant i en riksomspennende kampfestival kalt Lekel D'vit (løst oversatt: åpen slåsskamp?). Som er grunnen til at han sjeldent fysisk slår motstanderen. «Ville ikke vært rettferdig», gliser han.

<br/><br/>Dessuten er det mer givende å overliste fiendene sine med kløkt enn å bare slå dem ned.

<br/><br/>«Du skjønner, du lot venstre flanke være ubevoktet, som gjør styrkene dine sårbare», sier han, mens han kommer opp på flanken til generalen min med en diagonal knipetangmanøver med sørkavaleriet sitt, som jeg helt hadde glemt eksisterte.

<br/><br/>«En kamp til.» "
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_55_DarkSeer_LocHeroName"		"Dark Seer"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_56_Clinkz_LocFieldNotes"		"Kun et tjærefylt sted som Hoven kunne produsert en skapning som Klink («Clinkz»), og kun dets folk kunne elske ham. Den frodige skogen, arret av svarte pytter, minner om en sovende gud fanget i en slags kosmisk pubertet – alltid i endring, men aldri endret.

<br/><br/>Det hadde vært enkelt å anta at dette landet var i krig med seg selv, men bortsett fra å ødelegge et par støvler hvis man er uaktsom, har Hoven funnet en merkelig balanse.

<br/><br/>Det er ironisk at ved å forsvare denne balansen, står nå Klink selv i en tilstand mellom liv og død. Historier fra andre steder forteller om en hissig demon som fryder seg ved å skyte snille, uskyldige reisende i brystet.

<br/><br/>Jeg hadde ikke forventet annet, men for en gangs skyld tok jeg feil. Klink var ingen demon, han hadde drept en og ble brent levende i prosessen. Tildelt evig liv for seieren – både en velsignelse og en forbannelse i sin nåværende flammeskikkelse – han er en søvnløs beskytter. Ilden som omkranser hodet hans, er like mye en advarsel til de som truer med å skade Hoven, som et lysende håp for de som kaller det et hjem. "
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_56_Clinkz_LocHeroName"		"Clinkz"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_57_Omniknight_LocFieldNotes"		"Jeg havnet sammen med en rufsete gjeng pilegrimer på vandring mot de høye klippene i Emaurakus, hvor presteskapet til Allvitenheten holder til. Reisen tok flere uker, et par gode sandaler og halve tålmodet mitt, men det ville være verdt hvert eneste gnagsår å få litt bakgrunnsinformasjon om Purist Tordenrøst, Allridderen («Omniknight»).

<br/><br/>Endelig kom klippene til syne: bratte, skarpe fjell, full av huler som dyptliggende, iakttakende øyne. Yppersteprester ledet menigheten inn i hulene, hvor de håpte på å motta åpenbaringer. Jeg smøg meg bort til en yngre prest og spurte om Allridderen.

<br/><br/>«Han kom med spørsmål», sa han. «Vi forberedte oss på å kaste ham i offergropen.»

<br/><br/>Så, da han la merke til blikket mitt, la han til «som det passer seg for tvilere. Men så glødet han med Allvitenhetens velsignelse, og vi visste at han var utvalgt til å møte den altseende.» Han så på meg og rynket pannen litt. «Hvis du har flere spørsmål, kan jeg ordne en omvisning av offergropen.»

<br/><br/>Jeg kom plutselig på at jeg hadde all informasjonen jeg trengte. Jeg smilte og takket presten for hjelpen. "
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_57_Omniknight_LocHeroName"		"Omniknight"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_58_Enchantress_LocFieldNotes"		"Aiushtha hilste først på meg i en stor grønn lysning langt inni Nattsølvskogen – en skjult lynghei som jeg aldri kunne ha funnet, hadde ikke et menasjeri av feer ført meg dit.

<br/><br/>«Jeg hørte at du kom for å finne meg», sa hun. Stemmen hennes var behagelig og beroliget meg øyeblikkelig. «Jeg sendte vennene mine for å bringe deg hit. Hva vil du?»

<br/><br/>Skogsvennene hennes kvitret, tvitret og kurret i lykksalig beundring. Jeg hadde hørt at Skogstussa («Enchantress») kunne kontrollere vesener som har svake sinn. Det var forbløffende å bevitne hvordan hun trollbandt disse svaksinnede skapningene.

<br/><br/>«Jeg vil skrive om bragdene dine». Jeg bukket. «For ettertidens skyld.»

<br/><br/>Hun smilte varmt, og hennes sangaktige stemme fylte ørene mine igjen.

<br/><br/>«Historien min er lang og av ingen betydning», kurret hun. «Men historien til skapningene rundt oss – de er det verdt å høre.»

<br/><br/>Og selvsagt hadde hun rett. Det var tydelig at hun visste bedre enn denne ydmyke skribenten. Fruen vet alltid best."
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_58_Enchantress_LocHeroName"		"Enchantress"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_59_Huskar_LocFieldNotes"		"Jeg ble advart om farene i Ulelunden – troll, kjempeulver, helvetesbjørner – så jeg var ikke ivrig etter å spore Huskar der. Dessverre var det der Huskar befant seg.

<br/><br/>Heldigvis var Huskar vennligere enn jeg hadde forventet. Han var huket over et bål og virket ivrig etter å dele et måltid og historien sin. Men da han begynte å snakke om reisene sine, ble vi angrepet av en flokk sultne ulver.

<br/><br/>Jeg tenkte at jeg hadde skrevet mitt siste brev da de sirklet rundt oss. En enkelt kriger, uansett hvor dyktig han er, er ikke nok til å stå imot de gigantiske ulvene som omringet oss. Den første kastet seg mot ham og veltet ham overende. Jeg var sikkert neste.

<br/><br/>Men da flokklederen bet i Huskars kraftige skulder, bølget og strekte berserkens muskler seg. I et glimt ble ulven sparket over glennen. En annen hoppet etter meg, men halsen dens møtte da, med forrykende fart, Huskars obsidiankniv.

<br/><br/>Enda flere ulver kom. Enda flere ulver falt. Hvert bitt, hvert eneste fremstøt virket bare som det fordoblet berserkens raseri.

<br/><br/>Da den siste ulven snek seg unna, stod Huskar fortsatt – blodig, men han så på et eller annet vis sterkere ut enn før. Øynene hans brant av sinne, og jeg bestemte meg også for å snike meg unna."
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_59_Huskar_LocHeroName"		"Huskar"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_5_CrystalMaiden_LocFieldNotes"		"Blåjøkulen er i beste fall iskald, men Rylai får de forblåste toppene til å virke enda kaldere.

<br/><br/>«Sendte søsteren min deg?» spør hun. Hun har et glimt i øyet, men stålhard tone i stemmen. Jeg vet ikke om hun liker meg eller er i ferd med å drepe meg. Eller begge deler.

<br/><br/>«Selvfølgelig ikke», svarer hun til seg selv med et flir. «Hvis søsteren min hadde sendt deg, hadde du prøvd å drepe meg allerede.»

<br/><br/>«Og da hadde jeg vært nødt til å drepe deg.»

<br/><br/>Nå var stemmen hennes mer syngende, men de klare, blå øynene hennes hintet om noe annet. Jeg visste ikke helt hva, men noe løper kaldt nedover ryggen på meg, og det var ikke på grunn av været.

<br/><br/>Fortryllelsen brytes. Hintet forsvinner. «Uansett, jeg er vokteren i dette riket, og du bør fortelle meg hvorfor du er her», sier hun, fornøyd igjen.

<br/><br/>Jeg prøver å forklare oppdraget mitt – å samle historier om verdens største helter – men Rylai mister interessen omtrent halvveis gjennom den første setningen min.

<br/><br/>«Lykke til med det! Du kan finne veien ut selv», gestikulerer hun, uten å anerkjenne – eller legge merke til? – at vi allerede er ute. «Hvis du møter på søsteren min, si til henne at hun må komme på besøk en gang!»"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_5_CrystalMaiden_LocHeroName"		"Crystal Maiden"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_5_CrystalMaiden_LocPersonaFieldNotes"		"Jeg var kommet for å snakke med istrollmannen, i håp om at den beryktede tusenårsdvalen hans her på Blåjøkulen inkluderte <i>noen</i> våkne timer. Hvis ikke, var jeg vel kommet hit for å se på istrollmannen.

<br/><br/>Det som fant meg i stedet, var isbrakkulven – med en pels i samme farge som en månebelyst snøfonn, og de safirblå øynene var like gjennomtrengende som et bor gjennom isen.

<br/><br/>«Er du kommet i søken etter makt?» spurte den. Jeg falt nesten bakover i snøen.

<br/><br/>«På en måte», sa jeg, og prøvde å gjenvinne fatningen. «Hvis kunnskap teller som makt».

<br/><br/>Ulvens øyne smalnet, og så gled blikket over til jøkulen. «Kunnskap er krystallaktig klarhet. Men kunnskap er også en knusende tyngde. Den bevarer … men den fengsler også.»

<br/><br/>Den ristet så frosten ut av pelsen og labbet bort inn i snøen. Jeg skalv – ikke fra kulden – og det gikk opp for meg at jeg hadde vært på let etter feil istrollmann hele veien."
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_60_NightStalker_LocFieldNotes"		"Balanarordenen er nomadisk – dens få medlemmer reiser til hvor enn dagen er kortest. Når jeg møter dem i skumringen, har de slått leir i den kaldeste og nordligste kanten av Iskvalplatået.

<br/><br/>Gitt kulden hadde et bål gjort seg. Men alle slags lyskilder er forbudt i Natteskrekkens kult.

<br/><br/>Jeg møtte Pas – en av de eldre blant gruppen – som har demonstrert sin dedikasjon til mørket ved å stikke ut øynene sine.

<br/><br/>«Har du omfavnet natten?» spør hun muntert. Jeg lyver og sier at det har jeg.

<br/><br/>«Bra». Hun smiler et morskt smil. «Når Han kommer, får du din belønning.»

<br/><br/>Hun sier at belønningen er en henrykkende død og en evig plass ved Balanars side. Men myten er tydelig på at han jakter alene – noe som får et ikke-medlem av kulten til å lure på nøyaktig hvorfor de er så sikre på at han ønsker seg selskap.

<br/><br/>Når det siste glimtet av sol dukker bak en klett, sveller kulden, og det svake lyset trekker seg enda lenger tilbake. Det groteske og øyeløse smilet til Pas gir meg flere frysninger enn det den hersens kulden gjør.

<br/><br/>«Han kommer», hvisker hun håpefullt."
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_60_NightStalker_LocHeroName"		"Night Stalker"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_61_Broodmother_LocFieldNotes"		"Det nedslitte veiskiltet til «Kuz Borsts omreisende merksnodige sirkus» svinger i takt med aftenbrisen. «Hva vil du vite om Svartkingel?» spør Kuz, med nervøse blikk på de tiltakende skyggene i Rødos. 

<br/><br/>Han er så vidt man vet den eneste eventyreren noensinne som har unnsluppet med en haug av Ptholoptales’ magnetiske rikdom. Han gjorde dem om til den fineste samlingen sjeldenheter på denne siden av Isbrakk. Og så utfordret kramkaren skjebnen enda mer ved å vende tilbake til Pyroteos for å «rekruttere» Spindelmors («Broodmother») barn til forestillingen sin. Han har vært på flukt siden.

<br/><br/>«Hvor mange … eddernappet du?»

<br/><br/>«Nesten null. Jeg sverger. Knapt … to hundre?»

<br/><br/>Han hadde sneket seg inn i en lavagrotte mens Spindelmor lekte med maten sin (en uheldig hippogriff). «Hun er alltid på utkikk etter neste måltid, men når hun først har begynt å spinne offeret sitt inn, da kan hun ikke slutte før hun er ferdig.» Det var da han nappet dem.

<br/><br/>Kuz klasker vognene sine fremover. Jeg ønsker ham hell.

<br/><br/>Lyden av store, pilende bein gir gjenlyd i passasjen før de avbrytes av et rasende skrik.

<br/><br/>Jeg burde også ha ønsket ham <i>lykke</i>. "
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_61_Broodmother_LocHeroName"		"Broodmother"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_62_BountyHunter_LocFieldNotes"		"Til tross for Venmøys interesse og gjentatte forespørsler nekter jeg å ta en nærmere titt på Gondar, Dusørjegeren («Bounty Hunter»). Jeg har fortalt henne igjen og igjen at han ikke er ekte. Jeg vet da det – jeg har allerede gjort mitt ytterste for å finne ham.

<br/><br/>Spør ti forskjellige banditter, så får du ti forskjellige beskrivelser av Gondar – stor, liten, tynn, kortvokst, grønn, rød … alle kommer til å forsikre deg om at de absolutt, uten tvil, har sett ham med sine egne øyne. En tjuv sverget på graven til gudfaren sin at Gondar er en levende skygge. Jeg har møtt en levende skygge, og de er enklere å finne spor av enn denne såkalte dusørjegeren.

<br/><br/>Selv Gondars moral avhenger av hvem som forteller historien. Han later til å kun drepe de verste kriminelle, eller de snilleste kurerer eller, på et eller annet vis, kun de snilleste kriminelle. Alt er bare sludder. Jeg kan satse ryktet mitt på at Gondar kun finnes i hodene til engstelige kriminelle som prøver å holde sine håpefulle lommetjuvbarn i tøylene."
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_62_BountyHunter_LocHeroName"		"Bounty Hunter"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_63_Weaver_LocFieldNotes"		"Taddeus Gråmantel er dekan for ontiske studier ved Ultimyrs universitet. Det sies at bare fem studenter har bestått faget hans i avansert taumaturgisk kosmologi i løpet av alle de 42 årene han har undervist i det. Det er ikke fordi han er streng med karakterene. Det er heller fordi Ultimyr ikke liker å dele hemmelighetene ved å veve selve virkelighetens vev med mindre du kan bevise at du ikke sier et ord feil i trylleformlene.

<br/><br/>Taddeus, viser det seg, skrev om veverne i doktoravhandlingen sin, og øynene hans lyser opp når jeg spør. Veverne, forklarer han, er vokterne av selve eksistensen. De er ikke arkitekter, og de er ikke guder. For en vever er universet et klede strukket over en stor vevstol. De bøter rifter der tiden er tynnslitt, strammer løse sømmer, lapper slitte områder før noe mørkt, unevnelig og utenfra vår eksistens sniker seg gjennom. <br/><br/>

<br/><br/>Det høres ut som en utakknemlig og ensformig jobb. Taddeus er rask med å svartmale Skurr, men det er vanskelig å nekte for at noen av oss kunne ha gitt etter for den samme fristelsen. Skurr var en av de beste veverne, men han ble rastløs av å lappe de samme hullene om og om igjen i evigheten. Han ble lei av å bare vedlikeholde virkeligheten. Han lengtet etter å skape sin egen.

<br/><br/>Eksperimentene hans begynte i det små, men det tok ikke lang tid før vokterne la merke til det. Han sydde om for mye av universets mønster, og trådene ledet tilbake til ham. Vokterne klippet bort verdenen hans, forviste ham fra oververdenen og inn i feiltakelsen av en verden han kanskje eller kanskje ikke hadde skapt: vår. 

<br/><br/>Taddeus underviser ikke om Skurr. Jo færre som kjenner til historien hans, jo tryggere forblir veven. «Virkeligheten vår er kanskje ikke perfekt», sier han, «men jeg er tilbøyelig til å foretrekke den slik den er.» "
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_63_Weaver_LocHeroName"		"Weaver"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_64_Jakiro_LocFieldNotes"		"Tretti svinger inn i Revtels beryktede handelslabyrint står det et medtatt skilt med «Buskelaup og sønner», skjønt er «Buskelaup» streket over, det samme er «er» på slutten av «sønner». 

<br/><br/>Skiltet henger over et lite, stusslig hus. Når man driver med dragekjøtt, lønner det seg å holde en lav, dragefri profil. 

<br/><br/>«Jaså, penneknekt?» sier en mann jeg antar er den siste sønnen, da han hakker håpløst på et lite, skjellete lår.

<br/><br/>«Ja vel. Så ilddragekjøtt er godt og sterkt», skryter han. «Isdrager, det er sterkt på en annen måte. Men en som er både is OG ild? Det hadde vært masse gryn.»

<br/><br/>Så Buskelaupene la ut for å finne Jakiro, oppdaget ham sjanglende i det fjerne, tilsynelatende allerede nær døden. De sporet ham gjennom et fjellpass, før de fant ut at de hadde blitt lurt. Jakiro latet som at han var skadet for å lokke dem inn, så svidde det ene hodet faren og halve broren hans mens det andre frøs restene som maur i rav. 

<br/><br/>«Familiebedriften er ikke det den pleide å være», sukket sønn. "
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_64_Jakiro_LocHeroName"		"Jakiro"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_65_Batrider_LocFieldNotes"		"Selv om jeg har informasjon fra en pålitelig kilde om at Flagrefanten («Batrider») «er en idiot» og «en feiging», er han i det minste listig, for han framstår som umulig å finne. 

<br/><br/>Jeg sitter på huk bak en overgrodd stein nær ytterkanten av Yama Raskav. «Dette er det beste stedet for å titte på Flagrefanten», insisterer veiviseren overfor meg, en overivrig myrbyggbonde idet han kikker over steinen. 

<br/><br/>Som ungdom hadde Flagrefanten brukt dagene på å brenne ned lunder av ballibustrær for å lage plass til familiens sobelrørfelt. Faren hans, etter alt å dømme et vandrende ølkrus, var krevende og streng med ungen han bare kjente som «gutt».

<br/><br/>En dag opprørte Flagrefantens maniske ildspåsettelse et reir med mordflaggermus. Den ene tok tak i ham og fløy opp i luften for å kaste unggutten ned på noen steiner og mate ungene sine. 

<br/><br/>«De fleste får fullstendig panikk når en mordflaggermus får tak i dem», hvisker veiviseren og sonderer horisonten. «Ingen Flagrefanten.»

<br/><br/>I stedet klarte gutten å vri seg fri fra flaggermusens grep og klatre opp på ryggen. Ved å bruke ørene på den «styrte» han den til farens hytte og slapp en ildpose på familiens hjem. Mordflaggermusen spiste sitt første og eneste varme måltid før Flagrefanten hugget hodet av den.

<br/><br/>«Så gikk Flagrefanten tilbake og …»

<br/><br/>Susingen av enorme vinger og en manisk kakling høyt over hodet på oss får veiviseren til å holde munn.

<br/><br/>«Jeg tror bare han kommer tilbake for å forsikre seg om at faren er død», hvisker veiviseren, redselslagen, idet vi ser en figur kruse over himmelen.

<br/><br/>Etterskrift: Jeg har fått mer informasjon og blitt påminnet av den pålitelige kilden at i tillegg til å være en idiot og en feiging, er dessuten Flagrefanten redd for Øksen. Jeg har fått pålitelig informasjon om at jeg skal skrive dette ned mens informanten ser på. "
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_65_Batrider_LocHeroName"		"Batrider"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_66_Chen_LocFieldNotes"		"Da jeg først hørte ryktene om Chen, en tidligere fredløs som hadde konvertert til den hellige rettferdighetens side, ble jeg mistenksom. Jeg lærte for lenge siden at riddere i skinnende rustninger som regel har mye rust i tillegg.

<br/><br/>Ingen av landsbyboerne som var villige til å ta imot pengene mine, hadde selv møtt Chen, men de fleste kjente en venn eller slektning som hadde prøvd å finne ham i håp om å konvertere til hans rettferdige sak. Som ventet hadde ingen kommet tilbake. Så jeg dro av sted for å lete.

<br/><br/>Jeg forstod at jeg var på riktig spor da jeg fant det blodige stedet der noen håpefulle novisers pilegrimsvandringer endte på voldsomt vis. Et intervju med Chen virket nå … uklokt. Så jeg klatret opp i det nærmeste treet.

<br/><br/>Fra dette utkikkspunktet ble jeg vitne til en gråtende mann som tigget. Om det var for nåde eller tilgivelse, får jeg aldri vite.

<br/><br/>Med et lysglimt fikk Chen konvertert denne også, som med de andre – det dampende liket får Chens lojale dyr ut for å spise. "
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_66_Chen_LocHeroName"		"Chen"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_67_Spectre_LocFieldNotes"		"I årevis har stammene Azmeddir og Muddaral vært i strid. Slagene deres strekte seg over den harde sanden i Angerdalen. Det virket som ingen våpenhvile kunne forhandles frem, før det plutselig ble fred.

<br/><br/>De to høvdingene møtte meg i et stort telt, et slags rådhus, i bosetningen hvor de to partene nå levde i en urolig, men tvungen harmoni.

<br/><br/>«Kampen ikke over», sa høvdingen i Azmeddir. «Slagene slutter ikke før en side borte.» Ansiktet hans mørkner. «Før henne.»

<br/><br/>Slik jeg forstod det, ble Kvikksølvi, også kjent som Spekter («Spectre»), tiltrukket av den endeløse konflikten. Det skyggefulle vesenet dukket opp ut av det blå en dag, midt i en spesielt blodig kamp.

<br/><br/>«Så, folk begynte å dø», sa høvdingen i Muddaral med vide øyne. «Ingen klinge, ingen pil, bare dø. Hun fikk folk til å dø.»

<br/><br/>Skygger grep krigerne, snudde klingene deres mot seg selv, mange ble gale. Hjelpeløse, ble de krigende stammene enige om en hastig våpenhvile.

<br/><br/>«Hun sendt av eneste sanne gud Rah’kazal, sa ikke sloss», la høvdingen i Azmeddir til.

<br/><br/>«Nei!» ropte høvdingen i Muddaral sint. «Sendt av eneste sanne gud Ek’tobar!»

<br/><br/>Stemmene deres ble bare høyere og mer skjærende, og jeg trakk meg unna så de kunne skvære opp i de nyeste uenighetene."
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_67_Spectre_LocHeroName"		"Spectre"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_68_AncientApparition_LocFieldNotes"		"Historikere sier at Kaldr ble skapt i det kalde tomrommet, at den fødte ham som både en utsending og en advarsel. Vismenn sier han er kuldens reneste form, her for å fryse verden til is.

<br/><br/>For innbyggerne i Trell, en liten grend i landsbygdens Kaldbekkslette, var han selve døden.

<br/><br/>Jeg hørte at han hadde kommet til Trell for to dager siden. Da jeg kom frem i morges, hadde stedet fortsatt ikke tint helt. Noen innbyggere og krøtter stod fortsatt som statuer, fryst midt i steget i forsøk på å flykte. Andre hadde falt over ende og blitt knust i småbiter. Bakken var klebrig med blod som sakte gikk fra is til væske.

<br/><br/>En ting ved Kaldr – han er like grundig som han er uransakelig. Ingen overlevende snakker om ham. Ingen ledetråder om hvorfor han angrep denne landsbyen. Etter alt å dømme var de et fredelig folk, så det er mulig at dette bare er det som skjer der han ferdes.

<br/><br/>Hvis det er tilfelle – hvis denne ødeleggelsen heller er en følge av hva han er – må nok motivene hans bare forbli ukjente."
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_68_AncientApparition_LocHeroName"		"Ancient Apparition"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_69_Doom_LocFieldNotes"		"Det sies at Dom («Doom») er det eneste levende vesenet som beveger seg fritt mellom de sju helvetene. Det betydde at jeg ikke hadde et håp i sju helveter i å spore ham opp. Istedenfor begynte jeg på begynnelsen: Ved krateret.

<br/><br/>«Krater» er nøyaktig, men det bagatelliserer scenen. Det åpne såret i ødemarken hvor han ble kastet fra himmelen, er fortsatt rått og beksvart, med sand smeltet til glasskanter skarpe nok til å kappe fingrene av deg, og het luft som pulserer med en brent stank. Det virket som ikke en dag hadde gått for å gi gropen helbred. De fleste av lokalbefolkningen unngår stedet.

<br/><br/>De fleste, men ikke alle. En gammel hyrde hevder å ha bevitnet fallet. «Han steg opp fra ilden, uten å ha tatt noe skade. Bortsett fra at vingene var brent til røykende stumper. Så litt skade, antar jeg, nå når jeg tenker meg om. Å, og øynene hans brant med hat.» Han tenker litt. «MYE hat.»

<br/><br/>Men hvis historiene er sanne, reiste han seg ikke opp av ilden. Han er ilden – oppslukende og nådeløs. Det er ikke bare at Dom vandrer mellom helveter. Det er at han drar med seg helvete hvor han enn går. "
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_69_Doom_LocHeroName"		"Doom"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_6_DrowRanger_LocFieldNotes"		"Jeg møtte Traks’ familie i en hytte med torv på taket. Den lå under furutrærne, hvor luften var så tykk av fuktig jord at den kunne skjæres med kniv. De var gjestfrie verter, men kanskje litt for direkte.

<br/><br/>«Hun var en av oss fra starten av», sa adoptivmoren hennes og gav meg en kopp med varm soppte. «Stille som en skygge, hurtig som en tanke. Vi trodde hun var en tilbakevendt bytting.»

<br/><br/>Onkelen hennes nikket. «Traks var et naturtalent. Allerede som seksåring kunne hun snike seg etter en mus over tørre blader.» Han tok en slurk. «Synd med det ansiktet, da.»

<br/><br/>Tanten hennes sukket. «Lik på begge sider og ikke en vorte eller kinnskjegg på noen av dem. Så vanlig. Ikke så rart at det var så enkelt å forsvinne.»

<br/><br/>De fortalte meg hvordan hun vokste og ruvet over familien sin, helt til hodet skrapte mot bjelkene i taket. En dag tok hun steget ut, og kom ikke tilbake. «Kan ikke si at jeg bebreider henne, hun slo alltid hodet mot alt», sa onkelen hennes. «Stakkars rangelet vårt.»

<br/><br/>«Hun er fortsatt vår Traks, da», sa moren hennes bestemt. «Vi savner henne.» Hun tenkte. «Men vi savner nok ikke å skifte ut alle de ødelagte bjelkene.» "
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_6_DrowRanger_LocHeroName"		"Drow Ranger"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_70_Ursa_LocFieldNotes"		"Jeg møtte en overlevende i en røykfylt skjenkestue nord for tregrensen, med et erme brettet opp og en hånd brettet rundt et krus. Han gikk med på å snakke hvis jeg lovet å skrive ned ordene hans nøyaktig.

<br/><br/>«Vi fant spor overalt. Feite spor. Store spor. Kompisene mine lo av hvordan dette var bare barnematen. Vel, det ble de.»

<br/><br/>«Han kom ut av mørket som et jordskred. Kuttet Bjørn åpen fra nakken til midjen. Kjøttet falt ut som om en slakterbod hadde falt over. Han bet Torsten rett gjennom hodet. Det laget en våt lyd, som en moden melon på brostein. Jannik løp. Beina hans kom seg ti skritt. Resten av ham bare fem.»

<br/><br/>«Meg. Han tok armen. Rev den av ved skulderen, så rent som bare det. Jeg hylte. Han brydde seg ikke. Bare lenet seg inn. Varm ånde. Han sa «Gå. Spre ordet. Dette er ingen jaktmark.»

<br/><br/>Han løftet kruset igjen, nesten muntert. «Så her er jeg, og sprer det.» "
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_70_Ursa_LocHeroName"		"Ursa"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_71_SpiritBreaker_LocFieldNotes"		"Jeg gikk forbi en handelskaravane lagt i ruiner rett øst for Kalaboroasen. Jeg fulgte noen dype hovspor som jeg bare halvveis håpet kunne lede meg til Barathrum, Sjelebukken («Spirit Breaker»). Menneskelige fotspor var spredt i alle retninger.

<br/><br/>Karavanen hadde hatt med seg svært verdifulle skatter – edelsteiner, smykker, fine tepper – nå strødd blant ruinene. De hadde blitt forlatt til fordel for kjøpmennenes liv.

<br/><br/>Barathrum skrapte skitt fra hovene sine da jeg nærmet meg så forsiktig som mulig.

<br/><br/>«Det var på mesterens bud», svarte han da jeg spurte hvorfor han hadde lagt karavanen i grus. «Hvis mesteren befaler det, blir det gjort.»

<br/><br/>Jeg spurte hvem mesteren hans var. Han stirret mot himmelen. Den lange stillheten gjorde meg usikker på om han selv visste det, men det var tydelig at han i alle fall ikke skulle si det til meg.

<br/><br/>«Jeg er bare en utsending», sa han til slutt, stolt. «Ødeleggelse gir meg ingen glede, med mindre det er i hans tjeneste.»

<br/><br/>Så ble han mørk i blikket. «Mesteren sier at du kan leve.»

<br/><br/>Det var godt nytt. Jeg smilte.

<br/><br/>«Hvis du drar nå.»

<br/><br/>Jeg bestemte meg for å ikke ta meg tid til farvel og spurtet av gårde. Jeg hadde så klart ikke hatt sjans til å faktisk løpe fra ham om han bestemte seg for å løpe etter. Det var en respektfull gest for å fortelle ham at det ikke kom til å være nødvendig."
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_71_SpiritBreaker_LocHeroName"		"Spirit Breaker"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_72_Gyrocopter_LocFieldNotes"		"Det keenfolket elsker mest i hele verden, er å sprenge ting. Å få ting til å sprenge er en familietradisjon – en granat kjærlig kastet fra generasjon til generasjon. Keenfolket er på sitt stolteste når de kan finne opp en ny sprengningslov.

<br/><br/>Aurel klarte på en eller annen å ha enda høyere mål enn det. Han ville lære å fly – smake vinden gjennom tennene, høre propellens during i ørene og kjenne bombene forlate hendene når de faller på intetanende ofre der nede. 

<br/><br/>«Alle fortalte ham at det ikke var mulig», sa Djervell Knallbrist. «Og vi keenfolk er ganske blåøyde. Vi tror at alt er mulig. Så det sier jo litt.»

<br/><br/>Så, en dag, var Aurel ganske enkelt borte. Ingen lyd fra verkstedet, et propellblad stod opp mot veggen ved siden av en trist haug med udetonerte bomber. Rundt kroenes ildsteder ble praten stygg: Fjolset må ha forvist seg selv av skam. 

<br/><br/>Neste morgen, da den truende skyggen passerte over torget for første gang, visste ingen nok til å stikke av. Og så falt noe fra himmelen. Etterfulgt av noe annet. Etterfulgt av mange andre ting."
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_72_Gyrocopter_LocHeroName"		"Gyrocopter"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_73_Alchemist_LocFieldNotes"		"Rangle Mørkbryggs laboratorium så ut som et verksted som ble bygget på en skrapplass under et jordskjelv. Kasser med mineraler stablet opp ved siden av kokende kobberfat. Flasker glitret i alle slags farger, og noen av dem vibrerte svakt. Luften luktet av brent fennikel, kokt øgle og dårlige idéer.

<br/><br/>Trollkompanjongen hans – halvt medsammensvoren, halvt pakkesel – hadde på seg et lite og flekkete forkle. Ansiktsuttrykket hans var halvveis mellom nysgjerrighet og sult. Småkeenen var huket over en blå, brusende flaske. «Perfekt timing! Vi tester noe.»

<br/><br/>Før jeg kunne motsette meg, ble hetteglass tømte og skåling utført. Brygget smakte skarpt og metallisk, som et elektrisk støt dyppet i mangojus.

<br/><br/>Stemmen min ble med en gang om til et musepip. Trollets en absurd falsett. Rangle laget oppstemte lydløse ord med munnen. En hund i nærheten ulte. Vi så på hverandre og kollapset i latter.

<br/><br/>«Dette», gispet Rangle, «skulle få oss til å fly».

<br/><br/>Da jeg ble med i latterutbruddet, flyttet blikket mitt seg til en av Rangles hyller med eliksirer. Noen var regnbuefargede, og én av dem glødet forlokkende. Og så, bak disse – nesten usynlig for øyet – var det andre flasker. Flasker med skjelettaktige tegn på etikettene. Flasker som boblet stille. En av dem så ut som den inneholdt noe blekkaktig tomrom med en enkelt blek stjerne inni. Og en som så ut som den stirret tilbake.  

<br/><br/>Magen min knyttet seg. På overflaten kunne Rangles eksperimenter se harmløse ut, og til og med morsomme ut. Men jeg begynte å lure på hva jeg hadde funnet hvis jeg så på noen av hyllene i rommet merket med INGEN ADGANG. "
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_73_Alchemist_LocHeroName"		"Alchemist"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_74_Invoker_LocFieldNotes"		"Da Besvergeren («Invoker») snakket, lyste de magiske kulene rundt ham sterkere og svakere og endret farge, som om de uthevet følelsene i historiene hans. Ti timer inn i intervjuet begynte det å gå opp for meg, med skrekk, at mannen kanskje aldri kom til å slutte å snakke.

<br/><br/>Han var stolt av det han hadde utrettet – og det var imponerende, det kan jeg ikke si noe imot. Livshistorien til en nesten udødelig magiker, viser det seg, tar litt tid å fortelle. Og Besvergeren har et legendarisk minne – han husker nesten hver eneste detalj av hver eneste erfaring han har hatt under det jeg har funnet ut var et veldig eventyrlig og veldig interessant og veldig, veldig langt liv.

<br/><br/>Eventyrlig og interessant er selvfølgelig hvordan han ville beskrevet det. Når man hører om det uten pause, er «anstrengende» et mer passende ord. Hånden min begynte å gjøre vondt, og da Besvergeren la merke til dette, spurte han om jeg ville at han skulle bruke en formel for å få fjæren min til å skrive av seg selv.

<br/><br/>Som profesjonell måtte jeg motvillig avslå. Da solen steg den andre dagen inn i intervjuet, angret jeg dette valget på det sterkeste. "
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_74_Invoker_LocHeroName"		"Invoker"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_74_Invoker_LocPersonaFieldNotes"		"«Det var ikke meningen at du skulle gå så langt», gråt Carl over den rykende ruinen av en landeveisrøver. Det var tydelig for meg at til tross alt skrytet hans, så hadde han faktisk ikke drept noen før. Mens han tørket tårene, fortalte han meg at det ikke var greit at noen «bare hopper foran oss på den måten».

<br/><br/>Siden han «ankom» vår tidsregning for et par uker siden, hadde Carl vært mest opptatt med studiene ved Ultimyrakademiet. Både med studiene av de mystiske kunstene og de andre trollmennenes studie av denne usedvanlig begavede unge magikeren.

<br/><br/>Magisk transport til fjerne land er vanskelig selv for de mektigste trollmenn, for ikke å nevne å bevege seg evigheter inn i fremtiden. Men her var dette barnet, en veldig høylytt, veldig frekk gutt som gjorde det på egen hånd.

<br/><br/>De eldste ved akademiet klarte ikke å gjenskape Carls formel, mens Besvergeren i vår tid nektet å tro at han var noe annet enn en merkelig bedrager. Frustrert, krevde Carl til slutt en tur ut og lovet at «denne gangen skal jeg vise deg hva jeg er god for.»

<br/><br/>Hva som skjedde de andre gangene, nektet Carl å si. "
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_75_Silencer_LocFieldNotes"		"Som i de fleste hjem i teltbyen i Hasadal var forsøk på å holde sanden ute et fåfengt arbeid. Jeg børster bort så mye jeg kan av puten, før jeg gir opp.

<br/><br/>Verten min er Abagard, den siste gjenlevende instruktøren fra den en gang store skolen for krigsmagikere, ordenen Aeol Drias. Jeg var her for å spørre om Nortrom, den største krigsmagikeren som Aeol Drias noen gang hadde produsert. 

<br/><br/>«Aeol Drias produserte den største krigsmagikeren, det stemmer», Abagard gav meg et lite smil. «Men ikke gjennom skoleundervisning.» Han hoster noe forlegen. «Vi … avlet ham opp til å være kjempen vår. I to hundre år, linje etter linje, par etter par. Han ble ikke født. Vi laget ham.»

<br/><br/>Nortrom viste seg å være en hengiven elev. Men virkeligheten viste seg å være mindre hengiven. Innen hans sjuende år i Aeol Drias fikk ikke Nortrom til selv den mest grunnleggende magiprøven. Eleven de avlet i århundrer for å være ordenens kulminasjon, kunne ikke kaste en trylleformel for sitt bare liv. 

<br/><br/>«Jeg var <i>sikker</i> på at jeg tok rett av herkomsten. Men alle tegnene var der. Vi hadde mislyktes.» Han sukker. «Det var det vi trodde, før vi kom til ildprøven.» 

<br/><br/>Det viste seg at han bare blomstret seint. Elevene stilte seg ansikt til ansikt for å demonstrere ferdighetene sine. Ingen forventet noe fra Nortrom. Men idet de ambisiøse magikerne satte i gang med trylleformlene sine, konsentrerte Nortrom seg. Brått, når det gjaldt som mest, var han ikke bare den beste magikeren. Han var den eneste magikeren. Ingen andre kunne kaste en formel. Og virkelig ikke for sine bare liv.

<br/><br/>«På den lyse siden», sukker Abagard, «Han ble uteksaminert.»

<br/><br/>Jeg nikker og nipper til sandmelken min. Veldig sandete. "
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_75_Silencer_LocHeroName"		"Silencer"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_76_OutworldDestroyer_LocFieldNotes"		"Jeg hadde spurt rundt i flere uker i håp om å finne noen som hadde overlevd et møte med Utsletteren fra Ytterverden («Outworld Destroyer»). Endelig fortalte en omreisende kjøpmann meg at broren hans på en eller annen måte hadde gjort nettopp det.

<br/><br/>«Broren min Tordmund var av den nysgjerrige typen», sa han. «Alltid på utkikk etter nye eventyr. På reisene sine kom han over en by som Utsletteren var i ferd med å … utslette.»

<br/><br/>Han fortalte meg hvor jeg kunne finne broren hans hvis jeg ville snakke med ham.

<br/><br/>«Lykke til», tilføyde han vemodig før han gikk sin vei.

<br/><br/>Jeg møtte Tordmund i det kjedelige, sterile asylet der han nå bor. Da jeg hilste på ham, snudde han det barberte hodet for å se på meg. Eller forbi meg.

<br/><br/>«Kommer for å ta deg», sa han, med en stemme som knapt hvisket. «Kommer for å ta oss alle.»

<br/><br/>Enkelte akademikere har teorier om at Utsletteren fra Ytterverden kom fra bortenfor solen, fra utkanten av selve avgrunnen. At han patruljerte det fjerne området, i påvente. Av hva? Enkelte tror han er et forvarsel på et slags onde så gjennomtrengende at det fortærer hele verden. Andre nekter å gruble for mye på mulighetene, om i det hele tatt. Men den spinkle, storøyde mannen foran meg hadde visstnok sin egen teori.

<br/><br/>«Kan ikke flykte», sa han hest. «For seint. Den er allerede på vei.»

<br/><br/>Jeg kom ikke til å få mye informasjon her. Da jeg var på vei ut, begynte Tordmund å klukkle. Latteren vokste til en manisk klukklatter. «Den er allerede på vei!» skrek han om og om igjen mellom latterkulene."
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_76_OutworldDestroyer_LocHeroName"		"Outworld Destroyer"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_77_Lycan_LocFieldNotes"		"Lyset fra det svinnende leirbålet i en lysning dypt inne i de vestlige skogene gjenspeiles i noe ved tregrensen: et par glødende øyne.
Så slutter enda et par seg til det første, og et tredje til det andre, til det til sist blir en konstellasjon.

<br/><br/>Hånden min klamrer seg til den korte kniven jeg bærer med meg, men da den første kjempeulven fyker ut av skogen som en levende skygge, mister jeg kniven i sjokk. Den går selvsikkert bort til meg, men den verken knurrer eller er truende. Den virker … nysgjerrig. Jeg klynker og snur hodet idet den kommer nær nok til å snuse på meg. Da jeg åpner øynene etter noe som føles som en evighet, ser jeg tilbake og ser en mann med hoggtenner stå der. De andre ulvene sprer seg.

<br/><br/>«Denne skogen er et farlig sted for slike som deg», knurrer han.

<br/><br/>Han introduserer seg selv som Våmund av slekten Ambry. Jeg har hørt om hvordan familien hans hadde gjort opprør mot en gal konge. Hvordan han var den eneste fra slekten som overlevde, men hvordan kongens magikere hadde forbannet ham med lykantropi. Jeg hadde hørt historien, men hadde fortsatt et annet spørsmål.

<br/><br/>«Når du forvandles …» våget jeg, «… gjør det ikke vondt?»

<br/><br/>«Mer enn du noensinne vil kunne forstå», sier han alvorlig. «Det gjør vondt hver gang.»"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_77_Lycan_LocHeroName"		"Lycan"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_78_Brewmaster_LocFieldNotes"		"Under de eføydekte buene i Ruinbyen fant jeg Mangix, Bryggmesteren («Brewmaster»). Han gikk med på et intervju på én betingelse: at vi drikker sammen.

<br/><br/>«Oyoene», begynte han mens han satte frem kopper, «drikker for å snakke med åndene». Ølet minnet meg om ham: gyllenbrun, litt nøtteaktig, skremmende sterk. «Jeg er halvt guddommelig, så jeg ser lenger inn i det andre riket. Det hjelper.»

<br/><br/>Etter noen slurker begynte jeg å se inn i det andre riket også. Det hjalp ikke.

<br/><br/>Etter andre runden forteller han (de? det er to nå) meg hvordan han hadde slått den gamle mesteren i en nevekamp/drikkekonkurranse. «Ikke enkelt», sa Mangixene. «Mange fall». Jeg nikker. Kanskje for mye.

<br/><br/>Rundt den fjerde runden sier mangix at han leter etter en perfekt tanke til å forene fysiske og åndelige riker. jeg sier den antaelig er under borde.

<br/><br/>Etter femte runda klaper manx mej på skuldra. Du er flink sa han før borde spant ruuundt å fløy til nattanatt"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_78_Brewmaster_LocHeroName"		"Brewmaster"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_79_ShadowDemon_LocFieldNotes"		"Jeg hadde ikke tenkt å snoke etter informasjon om Skyggedemonen («Shadow Demon») fra kulten som følger han, men jeg hadde hørt om en fordreven kultist som hadde flyktet fra rekkene deres. Jeg hadde jobbet i ukevis for å spore henne opp.

<br/><br/>At noen forlot Umbraltåkens orden var uhørt, så jeg var skeptisk. Den fordreven kultisten var også skeptisk, men til meg, mine gjentatte forsøk på å finne henne, og min hensikt. Hun hadde vært på flukt siden dagen hun dro. Det tok uker med kodet korrespondanse, døde postkasser og mange beroligelser for å endelig arrangere et møte i en rønne langt ut i gokk, på et sted jeg lovet å ikke røpe.

<br/><br/>Da jeg kom fram, glimtet en kniv i hånden hennes, og i øynene hennes. Hun hadde det ville, jaktede blikket til et byttedyr.

<br/><br/>«Jeg flyktet da foreldrene mine frivillig gav meg som offer», knirket hun spakt, og rykket forskrekket av enhver lyd. «Jeg har sett hvordan giften de gir til ofrene, forderver dem … plager dem … <i>dreper</i> dem.»

<br/><br/>Kulten gjorde ofringene for å bidra til å undergangen, sa hun, ikke bare for denne verden, men for alle verdener. Det var det største håpet til guden deres.

<br/><br/>Det raslet utenfor, og hun var kjapt på beina, før hun trakk kniven til sin egen hals. Tykt blod rant ned til albuen hennes før jeg klarte å stoppe henne."
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_79_ShadowDemon_LocHeroName"		"Shadow Demon"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_7_Earthshaker_LocFieldNotes"		"Jeg fant ham i en dal formet av skjelv, luften var fylt av knust stein og fersk omveltning. Nishaitindene truet ovenfra og nyste stadig små skred. Han kaller seg selv Ragnor Steinhov, mens andre kaller ham Brakar («Earthshaker»).

<br/><br/>Han er ikke så lett å få i tale. Skal sies at han bokstavelig talt er laget av stein. Så jeg snakket med vennene hans.

<br/><br/>«Vi følger ordre», sa en golem. «Han laget seg selv. Han er ikke som oss.»

<br/><br/>En vannspyer nikket. «Vi står vakt. Ragnor vandrer fritt.»

<br/><br/>Et år gikk tindene berserk – skred brølte, jorden revnet, aktuelle kart havnet på dynga. Da støvet la seg, kom Brakar fram, ristet av seg et fjell og børstet kampesteiner fra skuldrene. Det sies at han tålmodig hadde satt seg sammen i grunnfjellets skjød.

<br/><br/>Etter en liten stillhet målt i geologisk tid, bestemte han seg for at jeg var verdt å anerkjenne. «Jeg er både stein og bein», sa han. «Jeg lever, jeg blør, og en dag kommer jeg til å dø. Når jeg blir til støv igjen, skal jeg bare hjem.» "
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_7_Earthshaker_LocHeroName"		"Earthshaker"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_80_LoneDruid_LocFieldNotes"		"I det ene øyeblikket var jeg opptatt med å skrive notater på en mosete åskam, i det neste var jeg flattrykt bak en krokete furu med hamrende hjerte. De sier at hvis du møter bjørn ute i det fri – legg deg ned om den er brun, slå tilbake om den er svart. Men en bjørn laget av ånder? Det sier de ingenting om, så la meg være den første: frykt den.

<br/><br/>Oldingen Sylla ankom uten hastverk. Han virket ikke til å ha erfaring med selskap av andre enn bjørner, men ønsket den velkommen likevel. Bjørnen hans luntet til en bekk i nærheten og kom tilbake med en fisk, som Sylla spiste rå mens vi snakket. Jeg tok notater fra samtalen vår og prøvde å ignorere bjørnen, som noterte seg meg.

<br/><br/>Han snakket om den for lengst forsvunne bjørneklanen og om oppdraget sitt: å vokte et hellig frø og kun plante det når verden ligger øde. Omsider fikk jeg overtalt ham til å vise meg frøet. Det så ut som et frø.

<br/><br/>Han hadde ventet lenge. Forhåpentligvis må han vente i evigheter. Og etter han var ferdig med å spise, hadde tatt farvel med meg og forsvunnet inn mellom trærne, undret jeg meg over hva annet han gjorde i skogen. "
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_80_LoneDruid_LocHeroName"		"Lone Druid"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_81_ChaosKnight_LocFieldNotes"		"Jeg løper.

<br/><br/>Jeg løper, mens en kavaleriskadron på svære svarte hester jager meg over De evige likhauger. Jeg vet at jeg ikke kan løpe fra dem, men selv om jeg kunne, viser det seg at det ikke ville ha noen betydning. Rytterne bare forsvinner og dukker opp igjen foran meg. Den fremste hesten oppløses i det jeg sklir gjennom ham og krasjer hodekulls inn i den store hesten bak den.

<br/><br/>Andpusten og litt forvirret, vakler jeg meg på beina. Jeg hadde mistet fakkelen mens jeg løp, men de brennende øynene til både rytter og hest gir et dystert lys som gjør at jeg så vidt kan se.

<br/><br/>«Du er ikke et vesen av lyset», knurrer rytteren. Jeg vet ikke om jeg burde være fornærmet, men jeg hadde i så fall ikke vist det.

<br/><br/>«Din dødelighet er under min verdighet. Du har ingen betydning.»

<br/><br/>Ok, den sved litt.

<br/><br/>«Lyset skal falle under mitt sverd. Dets tilhengere skal atter bli til jord.» 

<br/><br/>Med det forsvant de andre rytterne. Kaosridderens («Chaos Knight») hest vender om og stormer av gårde, og jeg er nå alene i mørket. Og hvis det betyr at han ikke kommer tilbake, er mørket helt i orden. "
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_81_ChaosKnight_LocHeroName"		"Chaos Knight"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_82_Meepo_LocFieldNotes"		"Da vi gikk inn i skuret hans bygget av uforenlig skrot, fniste Mipo («Meepo»). «Velkommen! Velkommen! Slå deg ned!» sa han, og viftet mot noe som lignet på en råtten trone fra en for lengst død sivilisasjon.

<br/><br/>«Nei takk, jeg foretrekker å stå», sa jeg med en liten grimase, tilsynelatende til Mipos glede.

<br/><br/>Han så over skulderen på meg. Da jeg fulgte blikket hans, så jeg enda en Mipo som satt på en sprukket krakk, smilende.

<br/><br/>«Gjør som du vil», sa begge. Den nye Mipoen strakte seg dramatisk, gjespet og la armene bak hodet. Jeg kan kjenne igjen en distraksjon når jeg ser en, så jeg snudde meg og fant en tredje Mipo som endevendte sekken min og lette etter noe som var verdt å stjele. Da jeg rakte ut for å ta ham, forsvant han med et plopp, sammen med den løvpakkede nisten jeg hadde spart til reisen hjem. 

<br/><br/>Da jeg snudde meg rundt, var det to til der. Alle fem Mipoene var vendt mot meg fra alle retninger og sa: «Du har ikke noe imot at jeg låner denne, har du?»

<br/><br/>Jeg sa at jeg ikke hadde det. I det øyeblikket virket det som den raskeste måten å slutte å lage flere av ham. "
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_82_Meepo_LocHeroName"		"Meepo"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_83_Treant_LocFieldNotes"		"Etter en ukes vandring i fjellene bortenfor Augurdalen hadde jeg gitt opp håpet om å finne noen som kunne fortelle meg noe om Treanthyrden («Treant Protector»). Eller noen i det hele tatt for den saks skyld. Det var ikke annet enn trær. Flere trær enn man skulle tro på fjellet, og samtlige rasler hele tiden.

<br/><br/>Jeg hadde nettopp satt meg ned på en stor, utstikkende rot da en stemme runget over meg.

<br/><br/>«Du sitter på foten min.»

<br/><br/>Jeg spratt opp. Etter en nervøs unnskyldning introduserte jeg meg selv og nevnte hyrden.

<br/><br/>«Vi kjenner ham som Torvtrellen», sa treanten. «Han er borte. Han har dratt for å lære om verdenen din, rosa ting, omtrent som du er her for å lære om vår. Men våre hemmeligheter får du aldri.»

<br/><br/>Han så ut til å slappe av (i den grad et tre kan) da jeg sa at jeg bare ville lære om Torvtrellen.

<br/><br/>«Han var den raskeste av oss, og den mest eventyrlystne», brummet han. «Han tar knekken på alle farer som kan ramme trærnes rike.»

<br/><br/>«Kanskje han kommer tilbake en dag. Kanskje ikke. Men du …»

<br/><br/>Jeg lente meg inn, med fjærpennen klar.

<br/><br/>«Du må dra og aldri komme tilbake.» Å.

<br/><br/>Nettene var kalde på veien hjem igjen. Jeg tenkte det var lurest å ikke tenne noen bål."
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_83_Treant_LocHeroName"		"Treant Protector"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_84_OgreMagi_LocFieldNotes"		"Det kandoniske spillelokalet holdt pusten i forventning når det var Aggron Steinsprekkens tur ved terningbordet. «Fem femmere. <i>Igjen</i>», kunngjør en gretten bordvert over tilskuernes brøl. 

<br/><br/>Flaksens gudinne sies å ha velsignet troll med sin gunst. Uten den hadde de vært for dumme til å overleve som art. Men dette spillehuset er kjent for å ta vekk sjanse fra spillene sine, til sin fordel. De regnet med at de kunne vekte terningene nok til at et trolls rykte for flaks ikke ville utgjøre noen forskjell. Det var ti terningkast siden. Ti terningkast … hvert eneste med fem femmere.

<br/><br/>Med to hoder i stedet for bare ett, derimot, hadde Aggron dobbelt så mye flaks som de fleste troll. De to hodene betyr også to hjerner. Han er den smarteste i sitt slag, som gjør ham omtrent like smart som et menneske du ikke betror med varm mat. 

<br/><br/>Jeg følger Aggron ut, der han sjekker hvordan det går med ridedyret sitt, Flokkhjerte.

<br/><br/>Et av Aggrons hoder forteller meg at moren hans var et troll ved navn «Troll». Den andre sier at faren var et troll ved navn «Trollet Troll». De hadde vært kadaverbønder på randen av sult inntil Aggron ble født og flaksen deres på en eller annen måte snudde til det bedre.

<br/><br/>Nå reiser Aggron verden rundt, i håp om å dele noe av flaksen sin med alle han kaller venner. Og alle andre?

<br/><br/>«Vel, de som ikke får flaks, jeg gir dem noe jeg kaller ….» sa det ene hodet, før det andre fullførte med et trolsk forsøk på ettertenksomhet, «… ikke-flaks.» "
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_84_OgreMagi_LocHeroName"		"Ogre Magi"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_85_Undying_LocFieldNotes"		"Tykke søyler av svart røyk ledet meg til den golde engen i Blodkollen, hvor en lurvete tenåring kastet et halvspist lik på et enormt likbål, som allerede var stablet høyt med døde. Synet var mindre ubehagelig enn stanken.

<br/><br/>Han øynet meg med mistenksomhet, som man gjør når ens nomadiske stamme nettopp er blitt brutalisert uten forvarsel. Endelig, kanskje for å få en pause fra å slepe lik, kom unggutten mot meg.

<br/><br/>«Denne … tingen kommer uten forvarsel, midt på natten», sa han, stemmen var knapt en hvisken. «Vi hører alle en lav summing, skikkelig skummelt. Jeg? Jeg løper for livet.»

<br/><br/>De brennende likene, la tenåringen til, var dem som hadde blitt igjen for å kjempe.

<br/><br/>Jeg hadde hørt lavmælt snakk om Dødsens («Undying») herjinger av landsbyer og leirer som dette før. Problemet hadde vært å finne noen som overlevde og kunne fortelle om det.

<br/><br/>«Nå må jeg brenne familien min», sa han og forsøkte å holde tilbake et hulk, men det lykkes ikke. «Jeg vil ikke at de skal komme tilbake som de tingene.» "
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_85_Undying_LocHeroName"		"Undying"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_86_Rubick_LocFieldNotes"		"«Magister i en by er en av de mest ærede posisjonene en magiker kan ha», skrøt Ilvin Kaladrian og gestikulerte mot et enormt kammer fylt med lærinnbundne bøker, gullinnlagte kuler, krystallbeger og andre utsmykkede mystiske gjenstander.

<br/><br/>Etter alt å dømme hadde Kaladrian fortjent rollen sin som Steinheims faste magiker gjennom tiår med studier og praksis. Viktigst av alt – han hadde overlevd det som folk i magiske sirkler ganske enkelt kaller Kataklysmen. Ingen hadde noensinne utfordret hele magikergildet. Ingen hadde vært så tåpelige. Men da Rubick våget å gjøre nettopp dette, holdt han nesten på å gjøre slutt på magiens verden.

<br/><br/>«Rubick kastet hansken», sa han og ristet på hodet. «Han utfordret oss alle, og det finnes ingen makt større enn en hær av magikere som jobber mot et felles mål.»

<br/><br/>Det er teorien i hvert fall. Magikerne gikk etter blod og endte med å bare miste sitt eget. For hver formel de brukte, hadde Rubick et motsvar. Ofte var det en formel som en annen magiker hadde brukt.

<br/><br/>«Besvergelser som tok årevis å lære, gjenskapte han nærmest uten å tenke seg om, som om det var en lek for barn», freste Kaladrian. «Noen av oss krøp bort, men kun fordi han gikk lei av å drepe oss.»

<br/><br/>«Jeg håper han forblir lei.»"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_86_Rubick_LocHeroName"		"Rubick"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_87_Disruptor_LocFieldNotes"		"Lyden av rød sand under føttene harmoniserte med knitringen fra den stormfulle himmelen over de øde slettene i Druud.

<br/><br/>En stor firfisle marsjerer ved siden av meg, med Tordenskrall på ryggen. Han er liten til å være en oglodi, men han bærer en stor hammer. Eller, nesten mer som en slegge, gnister av spenning, som Tordenskrall bruker til å kanalisere selve strømmen. Jeg må skynde meg for å holde tritt med ham mens han patruljerer området.

<br/><br/>«Folket mitt har studert stormsmedarbeid i generasjoner», sier han om de nomadiske oglodiene, som ble drevet ut av hjemlandet og har vandret rundt i ødemarken siden. Folk pleier å bry seg mer om været når de må leve ute i det. 

<br/><br/>«Vi kjenner til farene været kan utgjøre. Vi behandler det med den ærbødigheten det fortjener. Til gjengjeld lar det oss utnytte det til våre formål.»

<br/><br/>Et vindkast slenger en vegg av sand rett på meg, men det ser ut til å svinge rundt Tordenskrall.

<br/><br/>«Det var ikke meg», sier han med en latter. «Noen ganger kan været være ertelystent. Men ikke bekymre deg. Hvis det var sint på deg, hadde du visst det.»

<br/><br/>Nok et vindkast blåser ark ut av sekken min. Jeg forsøker å raske dem til meg. Tordenskrall, på rundene sine, kan ikke vente på meg. I stedet gir han meg et råd: «Jeg hadde søkt ly. En storm er på vei.»"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_87_Disruptor_LocHeroName"		"Disruptor"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_88_NyxAssassin_LocFieldNotes"		"En kurers advarsel hadde ledet meg ned dit: «Ikke opphold deg i tunnelene». Naturligvis ble jeg værende. Lykten fanget opp årer av kvarts, fuktig stein og glansen av et slags harpiksaktig sekret. Jeg pustet nok for høylytt.

<br/><br/>Det kitinaktige skrapet kom først, så en tanke som ikke var min: STANS. Den grov seg inn i hjernen min med slik kraft at jeg mistet notatboken.

<br/><br/>Fra mørket foldet han seg ut: åtte bein, det fremste paret kroket som kniver. Kjever som bevegde seg som om de smakte på meg. Det strømlinjeformede skallet hans så ut til å være utformet til ett formål: liste seg innpå, slå til hurtig, smyge unna.

<br/><br/>To brennende øyne utstrålte en hensikt så skarp at det føltes som en kniv presset inn mellom ribbeina mine. Jeg følte meg vurdert som et potensielt bytte, en myk, rosa kjøttbit. Tanken presset hardere: Husk historien min, skribent. Gudinnedronningen valgte denne larven. Kun denne larven overlevde ritualet. Gjenskapt. Hennes skarpeste klinge. Hennes vilje i kjøtt. Nyx.

<br/><br/>Jeg blunket ikke før han var borte. Han etterlot seg kun en stram lukt og et ekko av vilje. Jeg skriver fort nå, usikker på om disse ordene er mine, eller hans … eller Hennes. "
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_88_NyxAssassin_LocHeroName"		"Nyx Assassin"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_89_NagaSiren_LocFieldNotes"		"Den tørre Glimeørkenen er et merkelig sted å finne en pirat, men det var hvor kildene mine sa at jeg ville finne den gamle sjøulken Grymstokk. Jeg fant ham gapskrattende ved et bord som jamret under vekten av tomme ølkrus, i en sliten kro kalt Kamelhodet ved utkanten av Qaldin. Men da jeg spurte om henne, ble han edru på et blunk.

<br/><br/>«Jeg voktet lasten på skipet vårt, Den røde sabel, da jeg hørte et slags gjennomtrengende skrik», fortalte han. «Jeg frøs bare. Ja, av redsel, men det var mer enn det. Og så dukket hun opp.»

<br/><br/>«Hun bukter seg forbi meg, ser meg rett i øynene med et hat jeg ikke har opplevd maken til verken før eller siden. Går gjennom byttet vårt, ser gjennom hver kopp, gral og kalk».

<br/><br/>«Tror ikke hun fant det hun så etter, så hun buktet seg lydløst tilbake i sjøen», skalv han.

<br/><br/>Han sier at mannskapet hadde vært like frosne som ham. Han vet ikke hva som skjedde med dem.

<br/><br/>«Alt jeg vet, er at jeg aldri kommer til å gå nær vannet igjen.»"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_89_NagaSiren_LocHeroName"		"Naga Siren"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_8_Juggernaut_LocFieldNotes"		"Slagmarken nær foten av Kantusa er dekket av kropper. Den er også dekket av hoder som en gang satt fast på nevnte kropper. Midt i en haug med kropper står Yurnero.

<br/><br/>Han hopper og kjører det store sverdet sitt gjennom enda en motstander. Føttene hans beveger seg kvikt både i samspill og motspill med armene når han kløyver seg gjennom fiender. Det er som å se vann i bevegelse. Vann som kan dele folk i to.

<br/><br/>Endelig falt den siste av motstanderne. Noen flyktet, til Kolossens («Juggernaut») avsky. Øynene hans glødet bak masken da han kunne skue utover blodbadet han hadde skapt.

<br/><br/>«I dag var en fin dag», sier han salig. «For meg, ja, men enda mer for de som fikk en ærefull død her.»

<br/><br/>Jeg spør om han angrer på forvisningen fra Maskeøya eller dens senere tilintetgjørelse, som etterlot ham som den siste av sitt slag, og håper at han ikke blir fornærmet. Heldigvis blir han ikke det.

<br/><br/>«Det er ingen tid til anger», råder han, «når det fremdeles er slag å vinne.»"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_8_Juggernaut_LocHeroName"		"Juggernaut"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_90_KeeperoftheLight_LocFieldNotes"		"Jeg fant ham ved daggry, huket over en sprakende flamme i et forsøk på å overtale en kjele til å koke. Han så ut som en alminnelig gammel vandrer – skrøpelig, inntullet, mumlende. Hesten hans vrinsket nervøst.

<br/><br/>«Ikke la deg lure av gamle Ezalor», hadde en fangstmann advart. «Framstår som en svak gammel tosk. Men jeg hadde gått meg vill en stjerneløs natt da jeg møtte ham. Så, vips, blusset nordstjernen opp som en lykt.»

<br/><br/>Ganske riktig, den gamle mannen virket harmløs. Staven hans lente seg mot en stein og hadde en svak glød som de flest staver ikke har. Han mumlet noe underlig om «første lyset» og hvordan det første lysets daggry pleide å «løpe raskere». Så humret han, som om han delte en intern vits med universet.

<br/><br/>«Å, hallo», sa han da jeg nærmet meg. Han veivet mot soloppgangen. «Vakker, er den ikke? Ikke verst, om jeg må si det selv.» Hesten snøftet.

<br/><br/>Kjelen pep. Ezalor helte teen med ustø hånd. Flammen så ut til å blusse. Jeg tok en liten slurk og sa til meg selv at det bare var morgensolen. Men under det hele føltes det som om jeg ikke satt med en mann i det hele tatt, men med noe som husket en tid da morgenen som konsept var helt nytt. "
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_90_KeeperoftheLight_LocHeroName"		"Keeper of the Light"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_91_Io_LocFieldNotes"		"Slettene strakte seg hvite og ubrutte under en himmel så bred at det gjorde vondt å se. Luften smakte statisk og kriblet som salt. Io er visstnok overalt, men ryktet sa at den kunne sees her. En myk, taktfast tromming pulserte rundt meg, som hjerteslag. Så driftet irrlyset til syne.

<br/><br/>Hva enn Io er, er den eldre enn tiden, for ikke å snakke om språk. De som har møtt den, sier den bare «snakker» gjennom samarbeid og harmoniske toner. «Noen ganger synger den», fortalte en nomade meg. «En tone i dur betyr at den liker deg. Mislyd betyr … løp.»

<br/><br/>Noe tåpelig spurte jeg om hvor den kom fra. En glitrende stor ters rislet i alle retninger. En omfattende gest av allestedsnærværelse? Jeg spurte hvorfor den knyttet seg til noen og ikke andre. En glidende liten septim svingte usikkert tilbake, som en skuldertrekning.

<br/><br/>Til slutt svevde Io sirklende til værs og spredte om seg med lysfnugg. Jeg stirret på notatboken, usikker på om jeg nesten hadde forstått meg på en kosmisk kraft eller om jeg bare hadde iscenesatt et intervju med meg selv. "
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_91_Io_LocHeroName"		"Io"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_92_Visage_LocFieldNotes"		"På et vandrerhjem i Haupstad møtte jeg en kjeltring som het Raff, som så ut som om han hadde vært i helvete og tilbake. Det viser seg at det hadde han – sju ganger.

<br/><br/>Han hadde teknisk sett bare dødd én gang – halvfull, med buksene på knærne, falt han ut av balkongen til et bordell, og befant seg plutselig i Trangfloken, en knute av innviklede ganger der sjeler sorteres. 

<br/><br/>«Bare at jeg fant en vei ut», hvisket han og lente seg inn. «Jeg sier ikke hvor. Da bare murer de igjen.»

<br/><br/>Hver gang Trangfloken har en rømning, settes sjelejegeren løs – en vannspyer kjent som Åsyn («Visage») – som får i oppgave å bringe rømlingen tilbake. 

<br/><br/>«Flaksende vinger av stein. Klør som meisler», sier Raff, med tyngden til noen som har hørt flaksingen og fått kjenne på klørne. Raff har forsøkt alle tenkelige gjemmesteder: hav («stein synker»), jungler («vinger hugger»), til og med kirker («skal de ikke egentlig vente på taket?»). Ingenting fungerte. 

<br/><br/>«Nå er jeg her», sier han, og vifter rundt i vandrerhjemmet mot sine svake, minkende (og i tilfellet nylig avdøde) romkamerater. «Tenkte han ikke legger merke til meg blant alle de andre halvdøde.»

<br/><br/>Hvorfor fortsette å flykte? Raff trekker på skuldrene. «Hvis du hadde sett hva som venter på den andre siden, hadde du også flyktet. Selv om den steintingen alltid drar deg tilbake.»"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_92_Visage_LocHeroName"		"Visage"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_93_Slark_LocFieldNotes"		"«De fleste vet ikke engang hvilke forbrytelser Slark begikk», sa hirdmannen fra Smyvåghirden, som gikk med på å snakke med meg så lenge han fikk være anonym. «De som vet, sier de er for grusomme til å snakke om.» 

<br/><br/>Vi sitter i restene av et gammelt vertshus i Skyggekystens ruiner, og selv om Smyvåghirden er fryktinngytende og modige, rykker kilden min til ved hver en lyd.

<br/><br/>«Han er ikke som oss», grøsser han. «Vi er kraftige, men han er ondskapsfull. Ondskapsfull og listig.»

<br/><br/>I årevis hadde Slarks ondskap blitt tøylet. Han hadde blitt fengslet i Mørkrevet, et ugjennomtrengelig sunket fengsel der håpet siver inn og ingen kommer ut. Det vil si ingen før Slark. Han hadde forsøkt å rømme en gang tidligere og så vidt blitt stoppet. Han satt så fengslet i en halv mannsalder før han fikk sin neste sjanse til å rømme, da han slo seg sammen med et dusin andre innsatte.

<br/><br/>«Jeg tror ikke han ble med fordi de hadde en god plan», sa hirdmannen. «Han hadde sin egen plan og bare brukte deres som en distraksjon. Han visste at de kom til å mislyktes.» Han tenkte litt. «Han kan ha vært årsaken.»

<br/><br/>«Jeg vet ikke hva den gjellejækelen gjorde for å havne der inne», sier han. «Men hvis du noen gang havner i fengsel og det er rømning på gang», tilføyer han, «hadde jeg fulgt ham.»"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_93_Slark_LocHeroName"		"Slark"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_94_Medusa_LocFieldNotes"		"Det statuefylte torget i Sjolkast kan tyde på en strålende fortid. Inntil du tar en nærmere titt og ser at disse statuene ikke er en hyllest til framtredende skikkelser fra svunne tider. De viser en by i panikk.

<br/><br/>Et omreisende teater hadde kommet og brakte med seg en pantomime om de mytiske gorgonene. Som de fleste pantomimer var det tøysete, hånende. Og gorgonen Medusa liker ikke å bli gjort til latter.

<br/><br/>«Forestillingen skulle holde på i en uke, før skuespillerne skulle videre», sa Luther Gark, byens nye ordfører. «Men ordet spredte seg nok om forestillingen, og om hvor morsomt det var. Det var ganske drøyt. Folk var ikke vant til å fortelle vitser om gorgonene offentlig på den måten. Det slo an.»

<br/><br/>«Så dukket jo Medusa opp på den tredje dagen.»

<br/><br/>For evigheter siden hadde Medusas søstre blitt kidnappet for sin skjønnhet og udødelighet. Selv hadde hun gitt slipp på sitt eget fantastiske utseende for å få verktøyene til å hevne seg. Hun buktet seg inn i Sjolkast og kastet steinblikket sitt på skuespillerne. Så vendte hun seg mot publikum, som hadde ledd sammen med forestillingen.

<br/><br/>Statuene pryder fortsatt torget, de er for tunge til å flytte fra scenen. De tjener nå som en advarsel til håpefulle aktører: Ikke gjør narr av gorgonene hvis du ikke takler omtalene."
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_94_Medusa_LocHeroName"		"Medusa"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_95_TrollWarlord_LocFieldNotes"		"Trollene er ikke ivrige etter å snakke om Jah’rakal, også kjent som Hersetrollet («Troll Warlord»). I noen kinkige timer etter at jeg ankom den sjuskete leiren deres, virket det som de var mer tilbøyelige til å drepe meg enn å snakke med meg. Til slutt, takk og lov, ble de mindre truende. Men bare så vidt.

<br/><br/>«Vi orker ikke den fyren, og vi er troll … vi tåler mye», grynter en med et betydningsfullt nikk i retning leirens kokk, som spytter i den harske gryten han koker sammen for trollene.

<br/><br/>Gruppen lirer av seg skjellsord etter tur når de skal beskrive Jah’rakal før de omsider kommer til poenget.

<br/><br/>«Han stjal andelen til fetteren min i byttet de hadde fått. Han hjalp ikke i kampen heller», slevet et kraftig troll. «Så de sparka ham ut av leiren.»

<br/><br/>Jah’rakal tok det ille opp å bli forvist. Han kom tilbake dagen etterpå med svingende økser.

<br/><br/>«Drittsekken drepte fetteren min», sa trollet. «Han og rundt 20 andre. Han gikk fullstendig berserk.»

<br/><br/>«Kommer han hit, har vi jern som bare venter på å hugge ham i hjel», la trollhøvdingen til før han senket stemmen.

<br/><br/>«Øh, hvis du ser ham, ikke si at jeg sa det». "
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_95_TrollWarlord_LocHeroName"		"Troll Warlord"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_96_Centaur_LocFieldNotes"		"Skjenkestuene er alltid overfylte om kvelden når det er mesterskapskamper i Omøks. I kveld er ikke annerledes, og alle snakker om den store kampen. Men ikke den store kampen i kveld. Det er ett år senere, og det føles fortsatt som den eneste kampen det er verdt å snakke om.

<br/><br/>Dagen da Kentaurspringeren («Centaur Warrunner») vendte tilbake til Omøks. Han vendte tilbake som en seierrik helt. 

<br/><br/>Men man hviler ikke på sine laurbær i ringen. Og det finnes ikke noe annet en fersk, ung og sulten stridskjempe vil mer enn å beseire en seierrik helt.

<br/><br/>I måneder hadde bookmakerne utpekt den unge oppkomlingen Thalanax som den stadige favoritten. Han hadde enda ikke skuffet. Og da Kentaurspringeren snøftet og trampet med hoven av utfordringen fra Thalanax, tok ikke den unge fyren – som var mer muskel enn hjerne – dette for advarselen det var.

<br/><br/>Det var svært få som kom til gravferden til Thalanax. Mange hadde mistet penger på grunn av ham i den kampen.

<br/><br/>Kentaurspringeren sa at han gjerne kunne komme tilbake til Omøks når som helst for å kverke hvem enn som hadde lyst til å utfordre ham om beltet. «Og jeg kommer sannsynligvis til å ta meg god tid», la han til, «for å gjøre turen verdt det». Om noen tror de har det som trengs, har de inntil videre holdt det for seg selv. "
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_96_Centaur_LocHeroName"		"Centaur Warrunner"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_97_Magnus_LocFieldNotes"		"Vær Umbravev, den siste i en lang rekke av jegere og krypskyttere, fjerner en kanin fra en felle. Vi vandrer opp og ned Jørlafjellet og sjekker fellene hans mens han snakker.

<br/><br/>«Kaniner og slikt er bra», sier han og drar på ordene, «men et storhorn, det er storpremien».

<br/><br/>Faren hans, Kælor Umbravev, var så høyt ansett som en krypskytter kan være – det vil si ikke så veldig, utenfor krypskyttermiljøet. Kælor hadde satt seg som mål å fange en av de kjempestore beistene da Vær bare var en gutt på 12. Skapningens magnetiske horn alene kunne ha gitt faren nok mynter til å brødfø familien i mange år.

<br/><br/>Men da Jørlafjellet hadde et utbrudd og spydde flytende ild og aske i milevis, flyktet storhornene som ikke døde i katastrofen, nordover. Alle unntatt ett: Magnus. Kælor hadde ikke engang tid til å klargjøre spydet før han ble trukket av en usynlig kraft mot beistet. Vær så på fra ei jaktbu da hornet til Magnus spiddet ham.

<br/><br/>«Storpremien», mumlet Vær mens han drar en rev ut av en rusten felle. «Men de er ikke verdt prisen»."
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_97_Magnus_LocHeroName"		"Magnus"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_98_Timbersaw_LocFieldNotes"		"Jeg fulgte sporet av felte trær gjennom de uttynnede vestlige skogene. Vanligvis tar folk med seg tømmeret når de feller trær. Her lå tømmerstokkene strødd som lik på en slagmark. Det sa meg to ting: At jeg hadde funnet Rabalder, og at ryktene om den mentale tilstanden hans sannsynligvis stemte. 

<br/><br/>Da jeg nærmet meg, begynte jeg å høre skriket av metall mot tre, og skogens ellers friske luft var erstattet med en oljeaktig eim. Der, i en lysning, mens han lo seg fra vettet, stod Rabalder i sin mekaniske drakt. 

<br/><br/>Han så latterlig ut. Han så også ut til å være besatt vel så mye av hat som av galskap. Han kappet vel egentlig ikke trærne, men dengte til dem med den roterende sagen på draktens arm. Mens grenene falt, skrek Rabalder en foss av uanstendigheter om treets stamtavle.

<br/><br/>Da han var ferdig, kremtet jeg, og han snudde seg mot meg. Rabalder stirret på meg et øyeblikk med et forvrengt smil om munnen, og hvisket så: «Er du et tre?» "
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_98_Timbersaw_LocHeroName"		"Timbersaw"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_999_CodexIntro_LocFieldNotes"		"Forord"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_999_CodexIntro_LocNonHeroName"		"Helteatlas"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_99_Bristleback_LocFieldNotes"		"«Det jeg sier deg – det jeg sier til alle – er at det ikke var en rettferdig kamp», snerrer Rigvarl med et tonefall som antydet at han ikke tålte uenighet. «&%#en slo meg uten forvarsel, det var det som skjedde.»

<br/><br/>Vi satt i et vertshus i Nørholt (som var ekstremt skittent selv etter Nørholts standarder), ikke langt fra der slåsskjempen Rigvarl – kjent blant de lokale som «Stribusten» («Bristleback»), «den fylliken» og «han sinte fyllebøtta som aldri slutter å slåss med folk» – hadde gått på sitt første nederlag. Snakk om kampen fikk bartenderen til å kaste et nervøst blikk fra siden. De lyssky stamgjestene innen hørevidde tok på seg frakkene og smatt ut.

<br/><br/>«Ikke greit å slå uten forvarsel», knurret Rigvarl før han snudde hodet og spyttet en grønn klatt på gulvet (frastøtende selv etter grønne klatters standarder). Det så ut som vertshuset ikke hadde blitt vasket på måneder. Spyttet gjorde det likevel verre.

<br/><br/>Bartenderen visste selvfølgelig bedre enn å be Stribusten om å gå – ikke når han var så opphisset. Dårlig håndarbeid forsøkte forgjeves å skjule de store hullene i veggen fra de forrige gangene noen hadde forsøkt å kaste Rigvarl ut. Heldigvis tok bråkmakeren den avgjørelsen selv. Han helte innpå de siste hvem vet hvor mange ølene og reiste seg.

<br/><br/>«Jepp, jeg skal finne den drittsekken nå og gi ham det han fortjener», lovet han, før han steget bortover mot døren, slo den av hengslene og trasket ut i den kjølige kveldsluften. 

<br/><br/>Jeg fulgte etter. Det så ut til å bli en helvetes kamp."
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_99_Bristleback_LocHeroName"		"Bristleback"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_9_Mirana_LocFieldNotes"		"Lotusblomstene, som flyter på overflaten av en stille dam i Nattsølvskogen, gløder sølvaktig i lyset av to tykke, lavthengende, halvmåner.

<br/><br/>«Vakkert, ikke sant?» En stemme drar meg ut av den drømmelignende tilstanden jeg ikke visste jeg befant meg i.

<br/><br/>Forskrekket snudde jeg meg mot Mirana, Måneprinsessen. Den majestetiske holdningen hennes oppveier ikke uroen jeg føler – mest på grunn av den store katten som lusker mellom trærne bak henne.

<br/><br/>«Disse blomstene tilhører gudinnen min, Selemene. Du kan se, men ikke røre», advarer prinsessen. Jeg kjente til historien, men våget ikke å avbryte.

<br/><br/>«Så hvis du tenker på å ta en …» stemmen hennes klinger svakt.

<br/><br/>En liten, kraftig ung kvinne dukker opp bak et skogholt til venstre for meg med en truende plystring.

<br/><br/>«Jeg er bare her for å snakke med deg», sier jeg og bukker dypt.

<br/><br/>Hun uffer seg over for opptrinnet mitt.

<br/><br/>«Slike gester er forbeholdt Selemene», mumler Mirana i ærbødighet. Dette er skogene hennes – jeg er bare deres vokter.»

<br/><br/>Jeg spør hvorfor hun ofret et liv som den neste arvingen til Soltronen for å tjene en annen. Hun synes å finne spørsmålet tåpelig.

<br/><br/>«Slott og kroner er bare til pynt», sier hun. Så peker hun på følget sitt av katter og mennesker. «Vi tjener et høyere kall.»"
	"DOTA_VData_monster_hunter_world_CodexEntriesLocalized_9_Mirana_LocHeroName"		"Mirana"
}